språk
Kirkkokadun koulu, Erdal Ungdomsskole, Søndermarksskolen, Skúlin við Streymin, Brattebergsskolan - Unge sprogpiloter i Norden, Nurmes 2024
Översatt till bokmål av Erdal Ungdomsskole - Unge sprogpiloter i Norden, Nurmes 2024Nordurlond eru millum tey mest javnstillaðu londini í heiminum. Í fleiri ár er munurin millum menn og kvinnur minkaður, sum er við til at styrkja búskapin og vælferðina í londunum. Enn eru tó fleiri munir og avbjóðingar, sum tú kanst lesa um her. Bókin er skrivað vid støði í næmingaframløgum frá verkætlanini “Unge sprogpiloter i Norden”. Næmingarnir hava samstarvað um at umseta og lesa tekstirnar.
De nordiske landene er blant de mest like i verden. I mange år har forskjellen mellom menn og kvinner blitt mindre og det har vært med på å styrke økonomien og velferden i landene. Likevel er det fortsatt flere store forskjeller og utfordringer, som du kan lese om her. Boken er skrevet av elever i prosjektet “Unge språkpiloter i Norden” elevene har sammen oversatt og lest inn tekstene.
Løn og arbeiði
Í Norðurlondum er enn stórur munur á miðallønini hjá monnum og kvinnum. Í Norðurlondum er munurin í miðal 15,4%.
Lønn og arbeid
I alle de nordiske landene er det fortsatt stor forskjell på gjennomsnittlig lønn for menn og kvinner. I Norden er forskjellen i gjennomsnitt 15,4%.
Kvinnur arbeiða í størri mun innan umsorgan og røkt t.d. námsfrøði og sjúkrarøkt. 97% av sjúkrarøktarfrøðingunum í Danmark eru kvinnur. Lønin er lægri samanborið við tað, nógvir menn tjena. Stjórar og leiðarar eru í flestu førum menn.
Kvinner jobber mer med omsorg som f.eks pedagog og sykepleier. 97% av sykepleiere i Danmark er kvinner. Her er lønnen lav i forhold til hva mange menn tjener. Fortsatt er flest menn direktører og sjefer.
Politikkur og vald
Demokrati hevur verið í Norðurlondum í fleiri ár. Kvinnur fingu valrætt seinni enn menn. Í Danmark fingu kvinnur valrætt í 1915 og fleiri menn enn kvinnur eru vald. Men síðani ár 2000 hava fleiri sterkar kvinnur verið fyrimyndir í politikki.
Politik og makt
I Norden har man i mange år hatt demokrati. Kvinner fikk stemmerett senere enn menn. I Danmark fikk de først stemmerett i 1915 og flere menn enn kvinner har blitt valgt som politikere. Fra år 2000 har flere sterke kvinner vært forbilder i politikken.
Øll hava brúk fyri fyrimyndum innan politikk. Tað hevði týdning, tá Danmark fekk fyrsta kvinnuliga forsætisráðharran í 2011. Tarja Halonen gjørdist kvinnulig Løgtingsforskvinna í Finnlandi í 2000-2012 og Sana Marin gjørdist forsætisráðharri í 2019. Marita Petersen gjørdist føroyskur løgmaður í 1993.
Alle har bruk for forbilder i politikken. Derfor var det viktig for Danmark, da de i 2011 fikk sin første kvinnelige statsminister. Finland fikk en kvinnelig president, Tarja Halonen i 2000-2012, og har siden hatt Sana Marin som en populær statsminister fra 2019. På Færøyene var Marita Petersen statsminister fra 1993.
Verjuskylda
Í fleiri ár hava bert menn havt verjuskyldu í herinum. Hjá kvinnum hevur verið torførari at sleppa í herin.
Verneplikt
I Forsvaret har det i mange år kun vært menn som har hatt verneplikt, og for kvinner har det vært mer utfordrende å få en karriere som soldat. Flere og flere kvinner blir nå en del av forsvaret.
Í Noregi fingu bæði kyn verjuskyldu í 2015. Í Svøríki fingu kvinnur verjuskyldu í 2017. Í løtuni arbeiðir Danmark eisini fyri javnstøðu hjá bæði mannfólki og konufólki og trygd fyri, at kvinnur fáa betri treytir í landinum.
I Norge ble det innført verneplikt for kvinner i 2015, i Sverige i 2017 og akkurat nå arbeider regjeringen i Danmark også for å gi menn og kvinner like muligheter og sikre at kvinner får bedre vilkår i landet.
Útbúgving
Í Norðurlondunum hava øll, uttan mun til kyn, átrúnað og seksualitet líka rætt til ókeypis útbúgving. Hóast hetta klára dreingir og gentur seg ikki líka væl í skúlanum. Gentur fáa betri karakterir enn dreingir í flestu lærugreinunum í øllum Norðurlondum.
Utdanning
I Norden har alle, uansett kjønn, religion og seksuell legning, lik rett til gratis utdanning. Likevel gjør ikke gutter og jenter det like bra på skolen. Jenter har bedre karakterer enn gutter i de fleste fag i alle de nordiske landene.
Í Norðurlondunum taka fleiri kvinnur hægri útbúgving enn menn. Av teimum, ið taka akademiska próvtøku í Finnlandi eru 59% kvinnur og 41% menn. Tøl frá hinum Norðurlondunum vísa somu úrslit.
Flere kvinner enn menn tar høyere utdanning i Norden. I Finland er 59% av dem som tar en akademisk eksamen kvinner, og 41% er menn. Tall fra de andre landene viser det samme.
Eitt mál er, at persónar, ið bera brek, skulu hava somu møguleikar fyri at fáa útbúgving og arbeiði, sum onnur í samfelagnum. Í dag er tað enn ikki javnt á hesum umráðunum í Nordurlondum.
Det er et mål at personer med funksjonsnedsettelser skal kunne ta utdanning og jobbe på lik linje med funksjonsfriske. I dag er det fortsatt ikke likestilling på dette området i de nordiske landene.
Javnrættindi er ikki tað sama sum, at øll verða viðfarin eins. Rullistólarampur, føli-linjur og markeringar á gólvum og trapputrinum v.m. kann virka til frama fyri økt javnrættindi hjá fólki, ið bera brek. Í Noregi eru 104.000 fólk, ið bera brek, arbeiðsleys.
Lik behandling er ikke det samme som likestilling. Rullestolramper, taktile ledelinjer, markert forkant på trapper og annen tilrettelegging kan bidra til økt likestilling for personer med funksjonsnedsettelse. I Norge er 104 000 mennesker med funksjonsnedsettelse uten arbeid.
Tjódarminnilutar
Ein tjóðarminniluti er ein minnilutabólkur í samfelagnum, ið hevur felags trúgv, mentan ella mál og sum hevur verið í landinum leingi. Ein tjóðarminniluti hevur rætt til at nýta egið mál í dagligdegnum og fáa útbúgving á egnum máli.
Nasjonale minoriteter
En nasjonal minoritet er en minoritetsgruppe i samfunnet som har felles religion, kultur eller språk, og som har bodd lenge i landet. En nasjonal minoritet har rett til å snakke og bruke sitt eget språk i hverdagen, og har rett til utdanning på eget språk.
Í Norðurlondum eru tjóðarminnilutar í ávikavist Finnlandi, Svøríki og Noregi. Jødar, rómverjar, sigøjnarar, skógarfinnar, finsk svenskarar, finsk karelar, svenskt finnar og tornadalbingar eru tjóðarminnilutar. Sámar og inuittar verða mett sum upprunafólk.
I Norden er det nasjonale minoriteter i Finland, Sverige og Norge. Jøder, romer, tatere, kvener, skogfinner, finsksvensker, finsk karelier, sverigefinner og tornedalinger er nasjonale minoriteter. Samer og inuiter har status som urfolk.
Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Govvá/ Guvvieh/ Nuotraukos/ Fotod/ Bil/ Photo:
All kunst/ alle foto: “Unge sprogpiloter i Norden”.