Skift
språk
Play audiofileda
Ligestilling i Norden
NB
DA
2
Likestilling i Norden

Kirkkokadun koulu, Erdal Ungdomsskole, Søndermarksskolen, Skúlin við Streymin, Brattebergsskolan - Unge sprogpiloter i Norden, Nurmes 2024

Översatt till bokmål av Erdal Ungdomsskole - Unge sprogpiloter i Norden, Nurmes 2024
3
4


De nordiske lande er blandt de mest lige lande i verden. I mange år er forskellen mellem mænd og kvinder blevet mindre og det har været med til at styrke økonomien og velfærd i landene. Der er dog stadig store forskelle og udfordringer, som du kan læse om her. Bogen er skrevet på baggrund af oplæg fra elever i projektet "Unge sprogpiloter i Norden”. Eleverne har sammen oversat og indtalt teksterne.

 


Play audiofile

De nordiske landene er blant de mest like i verden. I mange år har forskjellen mellom menn og kvinner blitt mindre og det har vært med på å styrke økonomien og velferden i landene. Likevel er det fortsatt flere store forskjeller og utfordringer, som du kan lese om her. Boken er skrevet av elever i prosjektet “Unge språkpiloter i Norden” elevene har sammen oversatt og lest inn tekstene.


Play audiofile 5
6

Løn og arbejde
I alle de nordiske lande er der stadig stor forskel på den gennemsnitlige løn for mænd og kvinder. I Norden  er forskellen i gennemsnit 15,4 %.


Play audiofile

Lønn og arbeid
I alle de nordiske landene er det fortsatt stor forskjell på gjennomsnittlig lønn for menn og kvinner. I Norden er forskjellen i gjennomsnitt 15,4%.


Play audiofile 7
8

Kvinder arbejder mere med omsorg og som fx. pædagog og sygeplejerske. 97 % af sygeplejerskerne i Danmark er kvinder. Her er lønnen lav i forhold til hvad mange mænd tjener. Direktører og chefer er stadig mest mænd.


Play audiofile

Kvinner jobber mer med omsorg som f.eks pedagog og sykepleier. 97% av sykepleiere i Danmark er kvinner. Her er lønnen lav i forhold til hva mange menn tjener. Fortsatt er flest menn direktører og sjefer.


Play audiofile 9
10

Politik og magt
I Norden har man i mange år haft demokrati. Kvinder fik lov til at stemme senere end mænd. I Danmark fik de først stemmeret i 1915 og mange flere mænd end kvinder har været valgt. Men siden 2000 har flere stærke kvinder været forbilleder i politik.


Play audiofile

Politik og makt
I Norden har man i mange år hatt demokrati. Kvinner fikk stemmerett senere enn menn. I Danmark fikk de først stemmerett i 1915 og flere menn enn kvinner har blitt valgt som politikere. Fra år 2000 har flere sterke kvinner vært forbilder i politikken.


Play audiofile 11
12

Alle har brug for et forbillede i politik. Derfor var det vigtigt, da Danmark i 2011 for første gang fik en kvindelig statsminister. Finland fik en kvindelig præsident,Tarja Halonen i 2000 -2012 og har siden haft Sana Marin som en populær statsminister fra 2019. På Færøerne var Marita Petersen lagmand fra 1993.


Play audiofile

Alle har bruk for forbilder i politikken. Derfor var det viktig for Danmark, da de i 2011 fikk sin første kvinnelige statsminister. Finland fikk en kvinnelig president, Tarja Halonen i 2000-2012, og har siden hatt Sana Marin som en populær statsminister fra 2019. På Færøyene var Marita Petersen statsminister fra 1993.


Play audiofile 13
14

Værnepligt
I forsvaret har det i mange år kun været mænd der har haft værnepligt og kvinder har haft sværere ved at gøre karriere som soldat. Flere og flere kvinder bliver nu en del af forsvaret.


Play audiofile

Verneplikt
I Forsvaret har det i mange år kun vært menn som har hatt verneplikt, og for kvinner har det vært mer utfordrende å få en karriere som soldat. Flere og flere kvinner blir nå en del av forsvaret.


Play audiofile 15
16

I Norge blev der indført værnepligt for kvinder i 2015, i Sverige i 2017 og lige nu arbejder regeringen i Danmark også for at give mænd og kvinder lige muligheder og sikre at kvinder får bedre vilkår i landet.


Play audiofile

I Norge ble det innført verneplikt for kvinner i 2015, i Sverige i 2017 og akkurat nå arbeider regjeringen i Danmark også for å gi menn og kvinner like muligheter og sikre at kvinner får bedre vilkår i landet.


Play audiofile 17
18

Uddannelse
I Norden har alle uanset køn, religion og seksuel orientering, lige ret til gratis uddannelse. Alligevel gør piger og drenge det ikke lige godt i skolen. Piger har bedre karakterer end drenge i de fleste fag - i alle de nordiske lande.


Play audiofile

Utdanning
I Norden har alle, uansett kjønn, religion og seksuell legning, lik rett til gratis utdanning. Likevel gjør ikke gutter og jenter det like bra på skolen. Jenter har bedre karakterer enn gutter i de fleste fag i alle de nordiske landene.


Play audiofile 19
20

Flere kvinder end mænd tager højere uddannelser i Norden. I Finland er 59% af dem som tager en akademisk eksamen kvinder, og 41% er mænd. Tal fra de andre lande viser det samme.


Play audiofile

Flere kvinner enn menn tar høyere utdanning i Norden. I Finland er 59% av dem som tar en akademisk eksamen kvinner, og 41% er menn. Tall fra de andre landene viser det samme.


Play audiofile 21
22

Det er et mål, at personer med funktionsnedsættelser skal kunne tage en uddannelse og arbejde på samme vis som funktionsdygtige. I dag er der ikke ligestilling på dette område i de nordiske lande.


Play audiofile

Det er et mål at personer med funksjonsnedsettelser skal kunne ta utdanning og jobbe på lik linje med funksjonsfriske. I dag er det fortsatt ikke likestilling på dette området i de nordiske landene.


Play audiofile 23
24

Ligebehandling er ikke det samme som ligestilling. Kørestolsramper, taktile ledelinjer, markeret kant på trapper og andet tilpasning kan bidrage til en øget ligestilling for personer med funktionsnedsættelser. I Norge er der 104.000 mennesker med funktionsnedsættelser, der ikke har et arbejde.


Play audiofile

Lik behandling er ikke det samme som likestilling. Rullestolramper, taktile ledelinjer, markert forkant på trapper og annen tilrettelegging kan bidra til økt likestilling for personer med funksjonsnedsettelse. I Norge er 104 000 mennesker med funksjonsnedsettelse uten arbeid.


Play audiofile 25
26

Nationale minoriteter
En national minoritet er en minoritetsgruppe i samfundet, som har fælles religion, kultur eller sprog, og som har boet i landet længe. En national minoritet har ret til at tale og bruge sit eget sprog i hverdagen, og har ret til uddannelse på eget sprog.


Play audiofile

Nasjonale minoriteter
En nasjonal minoritet er en minoritetsgruppe i samfunnet som har felles religion, kultur eller språk, og som har bodd lenge i landet. En nasjonal minoritet har rett til å snakke og bruke sitt eget språk i hverdagen, og har rett til utdanning på eget språk.


Play audiofile 27
28

I Norden er der nationale minoriteter i Finland, Sverige og Norge. Jøder, romaer, tatarer, kvæner, skovfinnere, finlandssvenskere, finske karelere, sverigefinnere og tornedalsfinnere er alle nationale minoriteter. Samere og inuitter har status som urfolk.


Play audiofile

I Norden er det nasjonale minoriteter i Finland, Sverige og Norge. Jøder, romer, tatere, kvener, skogfinner, finsksvensker, finsk karelier, sverigefinner og tornedalinger er nasjonale minoriteter. Samer og inuiter har status som urfolk.


Play audiofile 29
Ligestilling i Norden

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Govvá/ Guvvieh/ Nuotraukos/ Fotod/ Bil/ Photo:

All kunst/ alle foto: “Unge sprogpiloter i Norden”.
Forrige side Næste side
X