språk
Inga Anna Karin Buljo Áhren jïh Anita Dunfjeld-Aagård - Snåasen skuvle
Översatt till nynorska av Linda Eide OnarheimÅvtesne saemieh Nöörjesne, Sveerjesne, Soemesne jïh Russlaantesne sjïere saemien jaahkoem utnin. Båeries saemien religijovne lij eatnamasse gorreldamme.
Tidlegare hadde samane i Noreg, Sverige, Finland og Russland ein eigen samisk religion. Den gamle samiske religionen var nært knytta til naturen.
Saemieh vïenhtin gaajhke eatnamisnie goh vaerieh, gierkieh, jaevrieh jïh moerh sealoem utnin.
Samene trudde at alt på jorda, som fjell, steinar, sjøar og tre hadde sjel.
Dah vïenhtin veartene ovmessie daltesinie juakeme. Bijjemes elmie gusnie bijjemes jupmelh, gaskemes almetji jïh voejkeni veartene, jïh vöölemes Saajveaajmoe gåabph almetjh böötin gosse sealadamme.
Dei trudde verda var delt opp i ulike delar. Øvst var himmelen kor dei øvste gudane heldt til, i midten var menneska og åndene, og nedst var den underjordiske verda. Dit kom menneska når dei døydde.
Raejrie, biejjie, bïegke jïh jeatjah eatnemen faamoeh lin jupmelh. Jupmelh meehtin almetjidie viehkiehtidh vg. gööleminie, vijreminie jïh goh almetjh reakadin jïh sealadin.
Torevêr, sola, vinden og andre jordiske krefter var gudar. Gudane kunne hjelpe menneska med fiske, jakt og når menneska blei fødde eller døydde.
Biejjie tjoevkem jïh baahkem vadta. Dan åvteste vihkele gaajhkide mah jielieminie. Biejjie stööremes eatnemen faamoe jïh iktegisth vihkele orreme saemide. Vaajesh soptsestieh saemieh biejjien maanah.
Sola gir lys og varme. Ho er difor viktig for alt som lever. Sola er den største og viktigaste jordiske krafta som alltid har vore viktig for samane. Sagn fortel at samane er solas barn.
Maadteraahka vihkele jupmele mij abpe siebriedahkem vaarjeli. Dan leah golme dakterh. Saaraahka viehkiehti gosse maanah reakasovvin. Joeksaahka vijreminie viehkiehti jïh meehti boernesem jarkelidh guktie baernie reakasovvi. Oksaahka gåetien oksh jïh tjidtjetje-guaktah vaarjeli.
Maasteraahka, urmodera, tok vare på heile samfunnet. Ho hadde tre døtre. Saaraahka hjelpte til under jakta, og ho kunne byte kjøn på fosteret slik at det blei fødd ein gut. Oksaahka passa på inn- og utgang, og ho beskytta mor og barn etter fødselen.
Gosse almetjh sealadin, vïenhtin Saajveaajmose böötin. Saajveaajmoe lij ånnetji goh mijjen veartene barre sagki buerebe jïh tjaebpebe.
Når menneske døydde, trudde dei at dei kom til den underjordiske verda. Ho var nesten som vår verd, berre at det var mykje betre og finare der.
Nåejtie lij almetji jïh jupmeli gaskem. Dïhte almetjh jealadehti, jupmelidie sjïeledi, nåajtoeji jïh meevri. Nåejtie meehti aaj Saajveaajmose vuelkedh raerien mietie gihtjedh.
Noiden, sjamanen til samane, var mellom menneska og gudane. Han lækte, ofra til gudane og kunne spå og bruke tromma (runebomma). Han kunne òg dra til den underjordiske verda for å be om råd.
Gievrie, vietjere jïh viejhkie lin nåejtien dïrregh gosse edtji nåajtodh, meevredh jïh Saajveaajmose vuelkedh. Men sïejhme almetjh meehtin aaj gievriem utnedh, nuhtjedh, jïh numhtie vuejnedh guktie vijreme sjïdti jallh gåabph edtjin juhtedh.
Tromma, hammaren og visaren var noiden sine verktøy når han skulle spå, tromme og reise til underverda. Men vanlege folk kunne òg bruke tromma for å sjå korleis jakta kom til å gå eller kvar dei burde flytte.
Ij naan gievrie seammalaakan, men maehtebe vuejnedh jis gievrie lea åarjelsaemien, julevsaemien jallh noerhtesaemien dajveste.
Inga tromme er lik, men vi kan se om den er frå sørsamisk, lulesamisk eller nordsamisk område.
Gievrine guvvieh ovmessie jupmelistie, juvrijste, vïnhtsijste, giedtijste, gåetijste jïh vielie.
Tromma har bilete av ulike gudar, dyr reingjerder gammer, hus og mykje meir.
Saemieh jupmelidie sjïeledin guktie dah edtjin gïemhpes årrodh jïh almetjidie viehkiehtidh. Sjïelemesijjieh meehtin årrodh vg. stoerre loedtehke gierkieh, svaalkh, såålh, plaassah jïh gaaltijh.
Samane ofra til gudane slik at gudane skulle vere snille og hjelpe menneska. Offerstaden kunne til dømes vere stor kløvde steinar, bergsprekkar, øyer, steinar som stikk opp av vatnet og vasskjelder.
Meehtin aaj gåetesne sjïeledidh. Desnie sjïere nyjsenæjjah sjïeledin jïh sjïere Saaraahkese mij lij reakeds-jupmele. Saaraahka aernien nuelesne årroeji. Oksaahka oksen nuelesne jïh Joeksaahka dennie båassjosne, aejlies sijjie sisnjemes gåetesne.
Dei kunne òg ofre heime i gamma. Her var det spesielt kvinnene som ofra til Saaraahka, fødselsgudinna. Ho budde under eldstaden. Oksaahka heldt til under dørstokken og Joeksaahka, jaktgudinna, heldt til under den heilage staden inst i gamma.
Man åvteste vïenhth mijjieh jiehtebe saemien båeries religijovne eatneme-religijovne?
Kvifor trur du vi seier at den gamle religionen til samane var ein naturreligion?
Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Govvá/ Guvvieh/ Nuotraukos/ Fotod/ Photo:
S1+24: Old.no
S4: Knud Leem (1767) - commons.wikimedia.org
S6+16+26+30: Anita Dunfjeld-Aagård
S8: Katarina Blind - (Gïelem nastedh 2016)
S10+12: Pixy.org
S14: Etter Ernst Manker - 1950
S18: Johannes Schefferus - 1673 - commons.wikimedia.org
S20: NTNU Vitenskapsmuseet - flickr.com + Nordiska Museet
S22: Tor Gjerde - commons.wikimedia.org
S28: Liisa Jåma - Saemiensitje - instagram.com