språk
Eva-Lotta Berntsson och Lisa Borgström
Översatt till danska av Stefan Åge Hardonk NielsenOrdet advent betyr det samme som ankomst. Det er Jesusbarnet som skal komme og det er derfor vi feirer jul.
Ordet advent er det samme som ankomst. Det er Jesusbarnet, som skal komme, og det er derfor vi fejrer jul.
Når vi feirer Lucia den 13 desember, feirer vi Sankta Lucia som var en helgen og levde i Siracusa i Italia.
Når vi fejrer Lucia den 13. december, så fejrer vi Sankta Lucia, som var en helgen, der levede i Syrakus i Italien.
Lusseboller er en svensk type bakverk som mange spiser i Luciahelgen. I Sverige har man spist pepperkaker helt siden 1300-tallet.
Lussekat/ lussebolle er et svensk brød af hvede, som er knyttet til Luciadagen. I Sverige har man spist brunkager siden 1300-tallet.
På midten av 1700-tallet vet man at den første julegranen fikk komme inn i de svenske hjem. Man pynter med lys, julekuler og en stjerne på toppen.
Man ved, at det første juletræ blev taget ind i hjemmet i midten af 1700-tallet her i Sverige. Man pynter med lys, kugler og en stjerne i toppen.
På julebord finner man juleskinke, grønnkål, prinsepølser, kjøttboller, sild, lutefisk og Janssons fristelser.
På hallandske juleborde finder man juleskinke, grønkål, pølse, kødboller, sild, ribben, ludfisk og “Janssons fristelse” (gratin).
Ulike former for sjokolade, karameller og marsipan er vanlig på julens godteribord. Det er veldig vanlig å lage sitt eget julegodteri. Dette er en aktivitet som mange barn deltar på.
Forskellige former for chokolade, karamel/knas og marcipan er normalt på julens slikbord. At lave sit eget juleslik er normalt til jul og noget børn kan deltage i.
Julenissen med skjegg, lang rød lue og en sekk fylt med julegaver, har funnes i Sverige i over 100 år.
Julemanden med skæg og lang rød frakke og en sæk fuld af julegaver har fandtes i Sverige i over 100 år.
For lenge siden ga man bort gaver i juletiden. Man “klappade” (banket) på døren og kastet inn gaven. Derfor kaller vi julegaver for julklapp.
For længe siden gav man gaver til jul. Man “klappede” (bankede) på døren og kastede gaven ind, og derfra kommer ordet “julklapp” (julegave).
Kvelden den 23 desember kalles for “uppersittarkväl” (kvelden før kvelden). Da forbereder mange julaften gjennom å lage julemat, pynte juletreet, pakke inn julegaver og skrive julegaverim.
Aftenen den 23. december kaldes for “uppesittarkväll”. Da forbereder mange juleaften ved at lave julemad, pynte juletræet, pakke julegaver ind og skrive julegaverim.
Kraften man får ved kokingen av juleskinken brukes til “dupp i gryta”. Man dupper brød i kraften på julaften. Julaften kalles for “duppedagen”.
Det vand man har kogt juleskinken i bruges til “Dyp i gryden”. Man dypper brød i vandet juleaften. Juleaften kaldes for “Dyppedagen”.
De fleste av oss bruker å holde oss våkne når vi går inn i det nye året. Vi skyter opp raketter og ønsker hverandre godt nytt år.
De fleste af os venter på at gå ind i det nye år. Vi skyder raketter af og ønsker hinanden Godt Nytår.
Foto/Myndir: S1+4+8+10+12+14+20: Lisa Borgström S6: Plum leaves - Flickr.com S16: Jonathan G. Meath S18: Pixabay.com (PDP) S22: Jane Mejdahl S24: Patrik Neckman