språk
Stine Kaiser
Omsett til bokmål av Connie Isabell KristiansenI Danmark är fastetiden först och främst barnens fest. Ordet “fastelavn” kommer från det tyska “Fastelabend”, som betyder “faste-afton”. Fastetiden infaller oftast i februari.
I Danmark er Fastelavn først og fremst barnas fest. Ordet fastelavn kommer fra det tyske “Fastelabend”, som betyr “faste-aften”. Fastelavn faller ofte i februar.
Förr i tiden höll man en fastlagsfest kvällen före de 40 fastedagarna. Under fastan åt man bara groft bröd, gröt och fisk. När fastan är slut börjar påsken.
I gamle dager holdt man en fastelavnsfest kvelden før de 40 fastedagene. I fasten spiste man kun grovt brød, grøt og fisk. Når fasten er over begynner påsken.
Idag slår man “katten ur tunnan” på fastetiden. Förr i tiden var det en levande katt i tunnan som man förknippade med det onda. Idag fylls tunnan med godis och en katt gjord av papper.
I dag slår man “katten ut av tønnen” til fastelavn. I gamle dager var det en levende katt i tønnen, som man forbandt med det onde. I dag fylles tønnen med godteri og en katt laget av papir.
I fastetiden klär man ut sig. Förr i tiden klädde man ut sig som djävulen för att skrämma bort det onda. Idag är det annorlunda utklädningar. Ofta är det ett pris till bästa utklädnad.
TIl fastelavn kler man seg ut. I gamle dager kledte man seg ut som djevler for å skremme det onde vekk. I dag er det forskjellige utkledninger. Ofte er det en premie til den best utkledte.
Den som slår tønnen ned, blir “kattekonge”, og det kåres også en “kattedronning”.
Ett fastlagsris är en bunt grenar - oftast från ett björkträd. Förr i tiden slog man sina barn med fastlagsriset till minne av Jesus lidelser under påsken.
Et fastelavnsris består av bundne greiner - oftest fra bjørketre. I gamle dager riste (slo) man barna sine med fastelavnsriset til minne om Jesu lidelser i påsken.
Idag är fastlagsriset dekorerat med pynt klippt av papper, fjädrar och blommor i silkespapper. Man kan ha tur att få ett fastlagsris med godis i.
Fastelavnsris er i dag dekorert med papirpynt, fjær og blomster i silkepapir. Man kan også være heldig å få et fastelavnsris med godteri på.
Man spiser også fastelavnsboller, som er søte boller med vaniljekrem inni.
Att skallra är en sed under fastetiden. Utklädda barn går från dörr till dörr och sjunger faslagssånger. Barnen får pengar eller godis som tack för sången.
Å rasle er en skikk til fastelavn. Utkledte barn går fra dør til dør og synger fastelavnssanger. Barna får penger eller godteri som takk for sangen.
Barnen sjunger: “Fastlagstiden är mitt namn, bullar vill jag ha, om jag inga bullar får, så dödar jag”.
Barna synger: “Fastelavn er mitt navn, boller vil jeg ha, hvis jeg ingen boller får, så lager jeg ballade”.
En rolig lek under fastetiden är att “bita i en bulle”. Det gäller att snabbast äta en bulle med händerna på ryggen. Bullen hänger i ett snöre framför ansiktet.
En morsom lek til fastelavn kan være å “bite av bollen”. Det gjelder å være den raskeste til å spise en bolle med hendene på ryggen. Bollen henger i en snor foran ansiktet.
Foto/ Myndir: S1+8+10+16+28: Stefan Åge Hardonk Nielsen S4: Erbs55 - pixabay.com S6: commons.wikimedia.org S12+18+22+24+26: Stine Kaiser S14: Albert d´Arnoux - 1857 S20: dengangi50erne.blogspot.dk