da
Tilbake til søk
Skift
språk
språk
daEndurnýjanleg orka
Vedvarende energi
4. c Brændkjærskolen - Kolding
4
Endurnýjanleg orka er rafmagn og hiti sem endast að eilífu. Það er orka sem mengar ekki umhverfið.
Vedvarende energi er el og varme, der kan vare for evigt. Det er energi, som ikke forurener miljøet.
6
Endurnýjanleg orka er valkvæð orka. Það er sem dæmi sólarsellur, vindmyllur, vatnsaflsstöðvar, brennsla hauggass eða jarðhiti.
Vedvarende energi kaldes også alternativ energi. Det kan f.eks. være solceller, vindmøller, vandkraft, biogas, biobrændsel eller jordvarme.
8
Það er gott að nota endurnýjanlega orku því hún býr ekki til auka CO₂. Það er kallað CO₂ hlutleysi. Kol og olía sem við höfum notað lengi, mengar umhverfið of mikið.
Det er godt at bruge vedvarende energi, fordi det ikke laver ekstra CO₂. Man kalder det CO₂-neutralt. Kul og olie, som vi har brugt længe, forurener miljøet meget.
10
Sólarsellur virka vel þegar sólargeislar skína á þær og umbreytir þeim í rafmagn. Sólarorka er óendanleg auðlind og auðvelt að setja sólarsellur upp og viðhalda.
Solceller fungerer ved, at solens stråler rammer solcellerne, som omdanner lyset til strøm. Solenergi er en ubegrænset ressource og nemt at installere og let at vedligeholde.
12
Vindmyllur búa til rafmagn þegar það blæs. Það þýðir að þær geta búið endalaust búið til rafmagn. Í Danmörku er um það bil 50% af notkun rafmagns frá vindorku.
Vindmøller laver strøm, når det blæser. Det betyder, at den næsten hele tiden producerer strøm. I Danmark dækkes ca. 50% af landets forbrug af vindenergi.
14
Vatnsorka er bæði í náttúrulegri hringsjá og vatnsföllum. Það er algengt m.a. í Noregi og Svíþjóð. Í Danmörku finnast lítil ver. Búnar eru t.d. til stíflur til að safna vatni og þannig búin til meiri orka.
Vandkraft kan både være bølgeenergi eller fra strømmen i floder. Det er meget udbredt i bl.a. Norge og Sverige. I Danmark findes der kun små anlæg. Man laver bl.a. dæmninger, for at samle vandet, så man kan skabe mere energi.
16
Hauggas er notað til hitaframleiðslu. Hauggasið verður til við söfnun t.d. lífrænna afurða, matarafgöngum eða úrgangi matvinnslustöðva. Hauggasið rotnar í stórum tönkum. Gasið fer upp í gegnum rör og eftir það er hægt að brenna það.
Biogas bruges til varme. Biogas dannes af f.eks. gødning, madrester eller slagteriaffald. Biomassen rådner i store tanke. Så stiger biogassen op igennem et rør. Biogassen kan derefter brænds af.
18
Lífmassi er t.d. tré, greinar hálmur og garðúrgangur sem hægt er að brenna og búa til hita. Hægt er að búa til fljótandi orku og nota t.d. á bíla.
Biobrændsel er f.eks. træ, flis, halm og haveaffald, som kan brændes af og laves til varme. Man kan også lave det flydende og bruge det til f.eks. biler.
20
Jarðhiti er orka sem unnið er úr jörðinni. Þetta er notað á Íslandi þar sem jarðvirkni er mikil. Jarðvarmi er líka nýttur þar sem eldvirkni er ekki til staðar.
Geotermisk varme er energi, som man udvinder fra jordens indre. Det bruges især i Island, hvor der er meget vulkansk aktivitet. Geotermisk energi bliver også brugt i lande, hvor der ikke er vulkansk aktivitet.
22
Í framtíðinni verður enn mikilvægara að útvega orku á nýjan hátt. Þess vegna rannsaka menn hvernig sé að búa til rafmagn og hita á annan hátt t.d. hvernig hægt sé að nota líkamshitann til að búa til rafmagn.
I fremtiden bliver det endnu vigtigere at skaffe sig energi på nye måder. Derfor forsker man meget i at lave el og varme på nye måder, f.eks hvordan man kan bruge kropsvarmen til at lave strøm.
24
FNs Heimsmarkmið nr. 7 fjallar um ,,Sjálfbæra orku.” Talað er um að allir fái aðgang að hreinni og ódýrri orku fyrir 2030. Hvað getur þú gert til að spara orkuna?
FNs verdensmål nr. 7 handler om ´Bæredygtig energi´. Det handler om, at alle får adgang til ren og billig energi inden 2030. Hvad kan du gøre at spare på energien?
Endurnýjanleg orka
Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh: S1: GCP Gray - flickr.com S4: Jürgen from Sandesneben - commons.wikimedia.org S6: Olearys - flickr.com S8: Klaus-Uwe Gerhardt - pixabay.com S10: MaxPixel.net S12: Jens Cederskjold - commons.wikimedia.org S14: Ulf Larsen - commons.wikimedia.org S16: Gerald Krieseler - pixabay.com S18: Anna Armbrust - pixabay.com S20: Pxhere.com S22: Itneverends - pixabay.com S24: Globalgoals.org
© 2019 atlantbib.org
X