da
Tilbake til søk
Skift
språk
språk
daPlastikk i havet - (FNs Bærekraftsmål)
Plastik i havet - (FNs 17 Verdensmål)
Freja Nicolajsen, Emma Gade og Stine Sørensen - Vonsild Skole
4
Plastikk er et stort problem i verdenshavene. Det er ca. 8 mill. tonn plastikk som ender i havet hvert år, og man forventer at det kan bli 16 millioner tonn i året om ti år.
Plastik er et stort problem i verdenshavene. Der er cirka 8 millioner ton plastik, der ender i havet hvert år. Man forventer, at der om 10 år vil udledes 16 millioner ton om året.
6
Av de 8 millionene tonn plastikk som ender i havet årlig synker 70% av det til bunnen. Snart kan det være mer plastikk enn fisk i havet.
Af de 8 millioner ton plastik, der ender i havet årligt, synker 70% af det til bunden. Snart kan der være mere plastik end fisk i havet.
8
På den jyske vestkysten av Danmark skyller det over 1000 tonn plast i land hvert år.
På den jyske vestkyst i Danmark skyller der over 1000 ton plast i land hvert år.
10
Når plastikk ligger i havet gjør solens UV- stråler plastikken sprø. Da går plastikken lett i stykker og blir til slutt til mikroplast som man ikke kan se. Det forsvinner aldri.
Når plastik ligger i havet gør solens UV stråler plastikken sprød. Så går plastikken nemt i stykker og bliver til sidst til mikroplast, som man ikke kan se. Det forsvinder aldrig.
12
Plastikk holder lenge før det blir til mikroplast. Noe plastikk holder i 500 år før det blir til mikroplast.
Plastik holder i lang tid, før det bliver til mikroplast. Noget plastik holder i 500 år, før det bliver til mikroplast.
14
Omkring 100.000 pattedyr og skildpadder og 1 million sjøfugler dør hvert år på grunn av plast. De tror ofte at plastikk er mat. 95% av alle sjøfugler har bitte små plastikkbiter i magen.
Omkring 100.000 pattedyr og skildpadder og 1 millioner havfugle dør hvert år på grund af plast. De tror tit, at plastik er mad. 95% af alle havfugle har bitte små stykker plastik i maven.
16
Mikroplast er mye farligere enn når det er store biter plastikk. Alle dyr i havet kommer nemlig til å ta opp mikroplast fra vannet.
Mikroplast er meget farligere end når det er store stykker plastik. Alle dyr i havet kommer nemlig til at optage mikroplast fra vandet.
18
Når dyr spiser plast ender mikroplasten i sjømaten vi spiser. Dermed kommer plasten vi kaster på land i verste fall til å ende i våre egne mager.
Når dyr spiser plast ender mikroplasten i den mad vi spiser fra havet. Derved kommer den plast vi smider på jorden, i værste fald, til at ende i vores egne maver.
20
Forskere har funnet ut at plastikk ofte kommer fra mennesker som bor 50 km fra kysten, fordi plastikken blåser rundt og ned i havet.
Forskere har fundet ud af, at plastik ofte kommer fra mennesker, der bor 50 km fra kysten, fordi plastikken blæser rundt og ned i havet.
22
Bærekraftsmål 14 handler bl.a. om å redusere forurensningen av havet. Tenker du over hva som skjer med ditt plastavfall når du kaster det?
Verdensmål 14 handler bl.a. om at reducere forurening af havet. Tænker du over, hvad du gør af dit plastikaffald, når du smider det væk?
Plastikk i havet - (FNs Bærekraftsmål)
Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh: S1: photolib.noaa.gov S4: Brian Merrill - pixabay.com S6: Kevin Krejci - flickr.com S8: Sandra Altherr - pixabay.com S10: Kein - commons.wikimedia.org S12: MaxPixel.net S14:Stefan Leijon - flickr.com S16: Thue - commons.wikimedia.org S18: John Brookes - pixabay.com S20: RitaE - pixabay.com S22: Globalgoals.org
© 2019 atlantbib.org
X