valodu
Inga Anna Karin Buljo Áhren jïh Anita Dunfjeld-Aagård - Snåasen skuvle
Tidligere hadde samene i Norge, Sverige, Finland og Russland en egen samisk religion. Den gamle samiske religionen var nært knyttet til naturen.
Åvtesne saemieh Nöörjesne, Sveerjesne, Soemesne jïh Russlaantesne sjïere saemien jaahkoem utnin. Båeries saemien religijovne lij eatnamasse gorreldamme.
Saemieh vïenhtin gaajhke eatnamisnie goh vaerieh, gierkieh, jaevrieh jïh moerh sealoem utnin.
De trodde verden var delt opp i forskjellige deler. Øverst var himmelen hvor de øverste gudene holdt til, i midten var menneskene og åndene, og nederst var den underjordiske verdenen. Dit kom menneskene når de døde.
Dah vïenhtin veartene ovmessie daltesinie juakeme. Bijjemes elmie gusnie bijjemes jupmelh, gaskemes almetji jïh voejkeni veartene, jïh vöölemes Saajveaajmoe gåabph almetjh böötin gosse sealadamme.
Torden, sola, vinden og andre jordiske krefter var guder. Gudene kunne hjelpe menneskene med fiske, jakt og når mennesker ble født og døde.
Raejrie, biejjie, bïegke jïh jeatjah eatnemen faamoeh lin jupmelh. Jupmelh meehtin almetjidie viehkiehtidh vg. gööleminie, vijreminie jïh goh almetjh reakadin jïh sealadin.
Sola gir lys og varme. Den er derfor viktig for alt som lever. Sola er den største og viktigste jordiske kraften som alltid har vært viktig for samene. Sagn forteller at samene er solas barn.
Biejjie tjoevkem jïh baahkem vadta. Dan åvteste vihkele gaajhkide mah jielieminie. Biejjie stööremes eatnemen faamoe jïh iktegisth vihkele orreme saemide. Vaajesh soptsestieh saemieh biejjien maanah.
Maadteraahka, urmoderen, tok vare på hele samfunnet. Hun hadde tre døtre.Saaraahka hjalp til under fødselen. Joeksaahka hjalp til under jakta og hun kunne bytte kjønn på fostret slik at det ble født en gutt. Oksaahka passet på inn- og utgang, og hun beskyttet mor og barn etter fødselen.
Maadteraahka vihkele jupmele mij abpe siebriedahkem vaarjeli. Dan leah golme dakterh. Saaraahka viehkiehti gosse maanah reakasovvin. Joeksaahka vijreminie viehkiehti jïh meehti boernesem jarkelidh guktie baernie reakasovvi. Oksaahka gåetien oksh jïh tjidtjetje-guaktah vaarjeli.
Når mennesker døde, trodde de at de kom til den underjordiske verdenen. Den var nesten som vår verden bare at det var mye bedre og finere der.
Gosse almetjh sealadin, vïenhtin Saajveaajmose böötin. Saajveaajmoe lij ånnetji goh mijjen veartene barre sagki buerebe jïh tjaebpebe.
Noiden, samenes sjaman, var mellom menneskene og gudene. Han helbredet, ofret til gudene og kunne spå og bruke tromma (runebomma). Han kunne også dra til den underjordiske verdenen for å be om råd.
Nåejtie lij almetji jïh jupmeli gaskem. Dïhte almetjh jealadehti, jupmelidie sjïeledi, nåajtoeji jïh meevri. Nåejtie meehti aaj Saajveaajmose vuelkedh raerien mietie gihtjedh.
Tromma, hammeren og viseren var noiden sine verktøy når han skulle spå, tromme og reise til underverdenen. Men vanlige folk kunne også bruke tromma for å se hvordan jakta kom til å gå eller hvor de burde flytte.
Gievrie, vietjere jïh viejhkie lin nåejtien dïrregh gosse edtji nåajtodh, meevredh jïh Saajveaajmose vuelkedh. Men sïejhme almetjh meehtin aaj gievriem utnedh, nuhtjedh, jïh numhtie vuejnedh guktie vijreme sjïdti jallh gåabph edtjin juhtedh.
Ingen tromme er lik, men vi kan se om den er fra sørsamisk, lulesamisk eller nordsamisk område.
Ij naan gievrie seammalaakan, men maehtebe vuejnedh jis gievrie lea åarjelsaemien, julevsaemien jallh noerhtesaemien dajveste.
Gievrine guvvieh ovmessie jupmelistie, juvrijste, vïnhtsijste, giedtijste, gåetijste jïh vielie.
Samene ofret til gudene slik at gudene skulle være snille og hjelpe menneskene. Offerplassene kunne f.eks. være store kløyvde steiner, bergsprekker, øyer, steiner som stikker opp av vannet og vannkilder.
Saemieh jupmelidie sjïeledin guktie dah edtjin gïemhpes årrodh jïh almetjidie viehkiehtidh. Sjïelemesijjieh meehtin årrodh vg. stoerre loedtehke gierkieh, svaalkh, såålh, plaassah jïh gaaltijh.
De kunne også ofre hjemme i gamma. Her var det spesielt kvinnene som ofret til Saaraahka, fødselsgudinnen. Hun bodde under ildstedet. Oksaahka hold til under dørstokken og Joeksaahka, jaktgudinnen, holdt til under det hellige stedet innerst i gamma.
Meehtin aaj gåetesne sjïeledidh. Desnie sjïere nyjsenæjjah sjïeledin jïh sjïere Saaraahkese mij lij reakeds-jupmele. Saaraahka aernien nuelesne årroeji. Oksaahka oksen nuelesne jïh Joeksaahka dennie båassjosne, aejlies sijjie sisnjemes gåetesne.
Man åvteste vïenhth mijjieh jiehtebe saemien båeries religijovne eatneme-religijovne?
Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Govvá/ Guvvieh/ Nuotraukos/ Fotod/ Photo:
S1+24: Old.no
S4: Knud Leem (1767) - commons.wikimedia.org
S6+16+26+30: Anita Dunfjeld-Aagård
S8: Katarina Blind - (Gïelem nastedh 2016)
S10+12: Pixy.org
S14: Etter Ernst Manker - 1950
S18: Johannes Schefferus - 1673 - commons.wikimedia.org
S20: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet - commons.wikimedia.org
S22: Tor Gjerde - commons.wikimedia.org
S28: Saemiensitje - instagram.com