kalbą
Freja Nicolajsen, Emma Gade og Stine Sørensen - Vonsild Skole
Išversta į norvegų iš Ellen Birgitte JohnsrudPlastik er et stort problem i verdenshavene. Der er cirka 8 millioner ton plastik, der ender i havet hvert år. Man forventer, at der om 10 år vil udledes 16 millioner ton om året.
Plastikk er eit stort problem i verdshava. Det er ca. 8 mill. tonn plastikk som ender i havet hvert år, og ein ventar at det kan bli 16 millioner tonn i året om ti år.
Af de 8 millioner ton plastik, der ender i havet årligt, synker 70% af det til bunden. Snart kan der være mere plastik end fisk i havet.
Av dei 8 millionane tonn med plastikk som endar i havet årleg synk 70% av det til botnen. Snart kan det vere meir plastikk enn fisk i havet.
På den jyske vestkyst i Danmark skyller der over 1000 ton plast i land hvert år.
På den jyske vestkysten av Danmark skyller det over 1000 tonn plast i land kvart år.
Når plastik ligger i havet gør solens UV stråler plastikken sprød. Så går plastikken nemt i stykker og bliver til sidst til mikroplast, som man ikke kan se. Det forsvinder aldrig.
Når plastikk ligg i havet gjør solas UV- strålar plastikken sprø. Då går plastikken lett i stykker og blir til slutt til mikroplast som ein ikkje kan sjå. Det forsvinn aldri.
Plastik holder i lang tid, før det bliver til mikroplast. Noget plastik holder i 500 år, før det bliver til mikroplast.
Plastikk held lengje før det blir til mikroplast. Noko plastikk held i 500 år før det blir til mikroplast.
Omkring 100.000 pattedyr og skildpadder og 1 millioner havfugle dør hvert år på grund af plast. De tror tit, at plastik er mad. 95% af alle havfugle har bitte små stykker plastik i maven.
Omkring 100.000 pattedyr og skildpadder og 1 million sjøfugl døyr kvart år på grunn av plast. Dei trur ofte at plastikk er mat. 95% av alle sjøfuglar har bitte små plastikkbitar i magen.
Mikroplast er meget farligere end når det er store stykker plastik. Alle dyr i havet kommer nemlig til at optage mikroplast fra vandet.
Mikroplast er mykje farligare enn når det er store bitar plastikk. Alle dyr i havet kjem nemleg til å ta opp mikroplast frå vatnet.
Når dyr spiser plast ender mikroplasten i den mad vi spiser fra havet. Derved kommer den plast vi smider på jorden, i værste fald, til at ende i vores egne maver.
Når dyr et plast endar mikroplasten i sjømaten vi et. Dermed kjem plasten vi kastar på land i verste fall til å ende i våre eigne magar.
Forskere har fundet ud af, at plastik ofte kommer fra mennesker, der bor 50 km fra kysten, fordi plastikken blæser rundt og ned i havet.
Forskarar har funne ut at plastikk ofte kjem frå menneske som bur 50 km frå kysten, fordi plastikken bles rundt og ned i havet.
Verdensmål 14 handler bl.a. om at reducere forurening af havet. Tænker du over, hvad du gør af dit plastikaffald, når du smider det væk?
Bærekraftsmål 14 handlarmellom anna om å redusere forureininga av havet. Tenkjer du over kva som skjer med ditt plastavfall når du kastar det?
Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh/ Nuotraukos/ Photo:
S1: Photolib.noaa.gov
S4: Brian Merrill - pixabay.com
S6: Kevin Krejci - flickr.com
S8: Sandra Altherr - pixabay.com
S10: Kein - commons.wikimedia.org
S12: MaxPixel.net
S14: Stefan Leijon - flickr.com
S16: Thue - commons.wikimedia.org
S18: John Brookes - pixabay.com
S20: RitaE - pixabay.com
S22: Globalgoals.org
Globalgoals.org