Skipta um
tungumál
Plastikk i havet - (FNs Bærekraftsmål)
Plastikk i havet - (FNs Bærekraftsmål)

Freja Nicolajsen, Emma Gade og Stine Sørensen - Vonsild Skole

þýtt á bókmál frá Ellen Birgitte Johnsrud
3
4

Plastikk er eit stort problem i verdshava. Det er ca. 8 mill. tonn plastikk som ender i havet hvert år, og ein ventar at det kan bli 16 millioner tonn i året om ti år.

Plastikk er et stort problem i verdenshavene. Det er ca. 8 mill. tonn plastikk som ender i havet hvert år, og man forventer at det kan bli 16 millioner tonn i året om ti år.

5
6

Av dei 8 millionane tonn med plastikk som endar i havet årleg synk 70% av det til botnen. Snart kan det vere meir plastikk enn fisk i havet.

Av de 8 millionene tonn plastikk som ender i havet årlig synker 70% av det til bunnen. Snart kan det være mer plastikk enn fisk i havet.

7
8

På den jyske vestkysten av Danmark skyller det over 1000 tonn plast i land kvart år.

På den jyske vestkysten av Danmark skyller det over 1000 tonn plast i land hvert år.

9
10

Når plastikk ligg i havet gjør solas UV- strålar plastikken sprø. Då går plastikken lett i stykker og blir til slutt til mikroplast som ein ikkje kan sjå. Det forsvinn aldri.

Når plastikk ligger i havet gjør solens UV- stråler plastikken sprø. Da går plastikken lett i stykker og blir til slutt til mikroplast som man ikke kan se. Det forsvinner aldri.

11
12

Plastikk held lengje før det blir til mikroplast. Noko plastikk held i 500 år før det blir til mikroplast.

Plastikk holder lenge før det blir til mikroplast. Noe plastikk holder i 500 år før det blir til mikroplast.

13
14

Omkring 100.000 pattedyr og skildpadder og 1 million sjøfugl døyr kvart år på grunn av plast. Dei trur ofte at plastikk er mat. 95% av alle sjøfuglar har bitte små plastikkbitar i magen.

Omkring 100.000 pattedyr og skildpadder og 1 million sjøfugler dør hvert år på grunn av plast. De tror ofte at plastikk er mat. 95% av alle sjøfugler har bitte små plastikkbiter i magen.

15
16

Mikroplast er mykje farligare enn når det er store bitar plastikk. Alle dyr i havet kjem nemleg til å ta opp mikroplast frå vatnet.

Mikroplast er mye farligere enn når det er store biter plastikk. Alle dyr i havet kommer nemlig til å ta opp mikroplast fra vannet.

17
18

Når dyr et plast endar mikroplasten i sjømaten vi et. Dermed kjem plasten vi kastar på land i verste fall til å ende i våre eigne magar.

Når dyr spiser plast ender mikroplasten i sjømaten vi spiser. Dermed kommer plasten vi kaster på land i verste fall til å ende i våre egne mager.

19
20

Forskarar har funne ut at plastikk ofte kjem frå menneske som bur 50 km frå kysten, fordi plastikken bles rundt og ned i havet.

Forskere har funnet ut at plastikk ofte kommer fra mennesker som bor 50 km fra kysten, fordi plastikken blåser rundt og ned i havet.

21
22

Bærekraftsmål 14 handlarmellom anna om å redusere forureininga av havet. Tenkjer du over kva som skjer med ditt plastavfall når du kastar det?

Bærekraftsmål 14 handler bl.a. om å redusere forurensningen av havet. Tenker du over hva som skjer med ditt plastavfall når du kaster det?

23
Plastikk i havet - (FNs Bærekraftsmål)

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh: S1: photolib.noaa.gov S4: Brian Merrill - pixabay.com S6: Kevin Krejci - flickr.com S8: Sandra Altherr - pixabay.com S10: Kein - commons.wikimedia.org S12: MaxPixel.net S14:Stefan Leijon - flickr.com S16: Thue - commons.wikimedia.org S18: John Brookes - pixabay.com S20: RitaE - pixabay.com S22: Globalgoals.org
Forrige side Næste side
X