tungumál
8. bekkur Hvolsskóla
þýtt á nýnorska frá Linda Eide EllingsenSólheimagletsjer er en gletsjertunge i syddelen af Mýrdalsjökull i Sydlandet. Den er i Vestur- Skaftafellssýsla (amt). Mýrdalsjökull er den sydligste gletsjer i Island.
Sólheimabreen er ein isbre i den sørlege delen av Mýrdalsjøkulen i Sydlandet. Den er i Vestur - Skaftafellssýsla (amt). Mýrdalsjøkulen er den sørlegaste breen på Island.
Sólheimajökull er en gletsjertunge, som er ca. 14 km lang og 1-2 km bred og dens areal er omkring 42 km². Dens start er 1505 meter over havet på et sted som kaldes Hábunga i Katlas krater. Vandet, som kommer fra den, hedder Jökulsá á Sólheimasandi.
Sólheimajøkulen er ei bretunge som er omlag 14 km lang og 1-2 km brei. Opphavet hennar er 1505 meter over havet, på ein plass som ein kallar Hábunga i Katlas krater. Vatnet som kjem frå ho heiter Jökulsá á Sólheimasandi.
Global opvarmning og klimaændringer påvirker Sólheimajökull, som er smeltet med 408 m fra 2010-2021 ifølge Hvolsskolis målinger.
Global oppvarming og klimaendringar påverkar Sólheimajøkulen, som er smelta med 408 meter frå 2010-2021 i følgje målingar frå Hvolsskoli.
Jón Stefánsson, lærer på Hvolsskóli, startede med at måle ændringer på gletsjeren med hjælp fra elever i 7. klasse og senere også det lokale redningskorps.
Global oppvarming og klimaendringar påverkar Sólheimajøkulen, som er smelta med 408 meter frå 2010-2021 i følgje målingar frå Hvolsskoli.
Eleverne i 7. klasse på Hvolsskóli er hvert år siden 2010 taget til Sólheimajökull for at måle ændringer på gletsjeren.
Elevane i 7. klasse på Hvolsskóli har kvart år sidan 2010 drege til Sólheimajøkulen for å måle endringar på breen.
Eleverne tager en bus til gletsjeren. De går til et stort informationsskilt, hvor et flag placeres og et GPS punkt tages. De går til en stenvarde (stenstruktur), hvor de tager et punkt mere og så sejler de hen til gletsjeren med GPS-måleren for at tage selve målingen.
Elevene dreg med buss til breen. Dei går til eit stort informasjonsskilt, der dei plasserar eit flagg og tek eit GPS-punkt. Dei går til ein steinvarde, der dei tek eit nytt punkt, og så seglar dei til breen med GPS-målaren for å gjere sjølve målinga.
I år 2010 var der 318 meter fra skiltet til GPS-punktet ved gletsjeren. Eleverne kunne gå til gletsjertungen og der var meget lidt vand foran gletsjeren undtagen Jökulsáin (gletsjer-åen)
I år 2010 var det 318 meter frå skiltet til GPS-punktet ved breen. Elevane kunne gå til bretunga, og det var veldig lite vatn foran breen, med unntak av Jökulsáin (breelva).
Fire år senere i år 2014 var det sket en stor ændring. Gletsjeren havde smeltet meget og længden mellem GPS-punkterne var nu 487 m. Der var kommet en lille lagune foran gletsjeren og derfor behøvede man båd for at kunne lave målingen.
Fire år seinare, i år 2014, var det skjedd ei stor endring. Breen hadde smelta mykje, og avstanden mellom GPS-punktane var no 487 meter. Det var komen ein liten lagune foran breen, og difor trong ein båt for å kunne gjere målinga.
I efteråret 2021 var der sket en stor ændring. Længden mellem punkterne var nu 726 m og gletsjeren var derfor smeltet 426 meter fra den første måling. Der var nu en dyb lagune foran gletsjertungen.
Hausten 2021 var det skjedd ei stor endring. Lengden mellom punktane var no 726 meter, og breen var difor smelta 426 meter frå den fyrste målinga. Det var no ein djup lagune foran bretunga.
Man forsøger at måle gletsjer lagunens dybde på turene. Så sænker man en snor med noget tungt i enden ned i lagunen. Første gang det blev prøvet måtte man finde en længere snor for at nå bunden. Lagunens dybde er omkring 60 meter.
Ein prøver å måle kor djup lagunen er på turane. Ein senkar ei snor med noko tungt i enden ned i vatnet. Fyrste gong ein forsøkte måtte ein finne ei lengre snor for å nå botnen. Lagunen er omkring 60 meter djup.
I de sidste år har redningskorpset Dagrenning fra Hvolsvöllur hjulpet eleverne med målingerne fordi gletsjertungen ligger ude i lagunen som bliver større og større og er nu kun tilgængelig fra en båd.
Dei siste åra har redningskorpset Dagrenning frå Hvolsvöllur hjelpt elevane med målingane fordi bretunga ligg i vatnet som blir større og større, og no kun er tilgjengeleg frå båt.
Da man begyndte at lave målingerne var det muligt at gå til gletsjertungen, så denne ændring viser, hvor meget gletsjeren er smeltet.
Då ein byrja å gjere målingane var det moleg å gå til bretunga, så denne endringa viser kor mykje breen har smelta.
Projektet har modtaget forskellige priser: Naturbeskyttelsesprisen fra Sigríður í Brattholt og er blevet nomineret som "Miljøets vogtere" for målingerne.
Prosjektet har motteke ulike prisar: Naturbeskyttelsesprisen frå Sigríður i Brattholt, og er blitt nominert som “Miljøets voktere” for målingane.
I 2019 kom den tyske præsident, Frank Walter og hans følge, på et offentligt besøg sammen med Islands præsident Guðni Th. Jóhannesson og observerede målingerne.
I 2019 kom den tyske presidenten, Frank Walter og følget hans, på eit offentleg besøk saman med presidenten på Island, Guðni Th. Jóhannesson, for å observere målingane.
FNs verdensmål nr. 13 handler om klimaet. Hvordan vi får bremset temperaturstigningerne, så isen ikke smelter. Hvad tænker du, man kan gøre?
FN sitt verdsmål nr. 13 handlar om klimaet. Korleis vi får bremsa temperaturstigninga, slik at isen ikkje smeltar. Kva tenkjer du ein kan gjere?
Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Govvá/ Guvvieh/ Nuotraukos/ Fotod/ Bil/ Photo:
S1+8+10+12+14+16+18+20+22+24+26+28+30:: Jón Stefánsson, Hvolsskóli
S4: Αντιγόνη - commons.wikimedia.org
S6: Diego Delsa - commons.wikimedia.org
S22: LBM1948 - commons.wikimedia.org
S32: Global goals.org