da
Zurück zur Suche
Sprache
ändern
ändern
daSænski kosningarétturinn
Stemmeretten i Sverige
Filippa Ryttergard, Östergårddskolan
Übersetzt von Stefan Nielsen
4
Á 1900-öld fengu karlmenn að kjósa en ekki konur. Karlmennirnir þurftu að þéna ákveðna upphæð á hverju ári til að mega kjósa, bara 8% fengu að kjósa þá.
I 1900-tallet fik mænd mulighed for at stemme, men ikke kvinder. Mændene skulle tjene en vis mængde penge hvert år, for at måtte stemme. Det var kun 8%, som kunne stemme på det tidspunkt.
6
Árið 1909 var mönnum leyft að kjósa þegar þeir voru 24 ára. Þeir áttu að vera skuldalausir í þrjú ár og hafa verið í herþjónustu.
I 1909 måtte man stemme, når man var fyldt 24 år. Man skulle også være gældfri i tre år og have været i militæret.
8
Árið 1909 mátti maður ekki kjósa ef maður hafði orðið gjaldþrota eða fengið fátækrarstyrk.
I 1909 måtte du ikke stemme, hvis du havde været gået konkurs eller havde modtaget fattighjælp på et tidspunkt.
10
Kvinderne begyndte at kræve stemmeret i slutningen af 1800-tallet, men det lykkedes ikke.
12
Í stað þess að konur fengju að kjósa árið 1902 kom tillaga á ríkisdaginn að ,,giftir karlar ættu að kjósa tvisvar, fyrir sig og eiginkonu sína.” Þetta ergði margar konur.
I stedet for at kvinderne fik stemmeret, kom der i 1902 et forslag i Riksdagen om, at gifte mænd kunne stemme to gange - én stemme for sig selv og én stemme for sin kone. Dette provokerede mange kvinder!
14
Nú hafði baráttan fyrir kosningarétti kvenna hafist í alvöru! Árið 1903 voru stofnuð ,,Landssamtök um pólitískan atkvæðisrétt kvenna.” Árið 1917 voru komnir 17000 meðlimir.
Nu tog kampen for stemmeret til kvinder for alvor fart! I 1903 startede “Landsforeningen for kvinders politiske stemmeret”. I 1917 havde de 17.000 medlemmer!
16
Það var ekki fyrr en 1919 sem konur fengu kosningarétt, eftir meira en 35 ára baráttu! Árið 1921 var í fyrsta skiptið sem konur fengu að kjósa.
Det var ikke før 1919, at kvinderne fik stemmeret, efter mere end 35 års kamp! I 1921 var det første valg, hvor kvinder kunne stemme!
18
Árið 1921 fengu karlar og konur að kjósa sem voru 23 ára, höfðu ekki hlotið refsingu og karlarnir höfðu sinnt herþjónustu. Árið 1922 var kröfunni um að karlar hefðu verið i herþjónustu fjarlægð.
I 1921 kunne mænd og kvinder, som var fyldt 23 år og havde en ren straffeattest og mænd, som havde haft militærtjeneste, stemme.
20
Árið 1937 fékk maður að kjósa jafnvel þó manni hafi verið refsað á einhvern hátt. Árið 1945 máttu allir sænskir ríkisborgarar kjósa ef þeir voru orðnir 21 árs.
Fra 1937 måtte man også stemme, selvom man havde været straffet for noget. I 1945 måtte alle svenske statsborgere stemme, når de var fyldt 21 år.
22
I dag (2018) må alle svenske statsborgere stemme, når de er fyldt 18 år.
24
Alheimsmarkmið nr.5 snýst um jafnrétti kynja. Í Svíþjóð eru réttindi karla og kvenna jöfn. Er það svo í þínu landi og hversu gamall þarftu að vera til að kjósa?
Verdensmål nr. 5 handler om ligestilling mellem kønnene. I Sverige er der lige rettigheder for mænd og kvinder. Er der det i dit land, og hvor gammel skal man være, for at man må stemme der?
Sænski kosningarétturinn
Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh/ Nuotraukos/ Photo:
S1: Sasha Vinčić - flickr.com
S4: Porträtt- och Biografi-album öfver 1897 års Riksdags Andra Kammare
S6: Yabosid - commons.wikimedia.org - (1918-20)
S8: Okänd fotograf - (1957) - commons.wikimedia.org
S10: Emil Åberg - (1900) - commons.wikimedia.org
S12: Marinmuseum, Karlskrona - (1917) - commons.wikimedia.org
S14: Ellquist, O - commons.wikimedia.org
S16: Nordiska Museet - (1918)
S18: Haboportalen.se - (1919)
S20: Okänd fotograf
S22: Folkpartiet Liberalerna Göteborg - flickr.com
S24: Globalgoals.org
Globalgoals.org
© 2019 atlantbib.org
X