nb
Tilbage til søgning
Skift
sprog
sprog
nbSaamit upperisatoqaat
Samenes gamle naturreligion
Inga Anna Karin Buljo Áhren jïh Anita Dunfjeld-Aagård - Snåasen skuvle
Oversat til bokmål af Inga Anna Karin Buljo Åhrén
4
Siornatigut saamit Norgimeersut, sverigimeersut, Finlandimeersut Ruslandimeersullu namminninneq upperisaqaraluarput. Saamitoqqat upperisaat pinngortitamut qanittuugaluarpoq.
Tidligere hadde samene i Norge, Sverige, Finland og Russland en egen samisk religion. Den gamle samiske religionen var nært knyttet til naturen.
6
Saamit nunamiittut tamaasa upperigaluarpaat. Soorlu; qaqqat, tatsit, orpillu tamarmik tarneqartutut.
Samene trodde at alt på jorda som fjell, steiner, sjøer og tre hadde sjel.
8
Upperivaat nunarsuaq assigiinngitsunut agguarneqartoq. Qilak qulliulluni, guutiunerit tappavaniillutik. Qeqqani inuit anersaallu alliullutik silarsuaq alleq, tassunga pisarput inuit toqunikut.
De trodde verden var delt opp i forskjellige deler. Øverst var himmelen hvor de øverste gudene holdt til, i midten var menneskene og åndene, og nederst var den underjordiske verdenen. Dit kom menneskene når de døde.
10
Kalleq, seqineq, anori allallu silaannap nukingi guutiupput. Guutit inuit ikiortarpaat aalisarsinnaatillugit inunngoraangata toqugaangatalu piniarsinnaanngortittarlugit.
Torden, sola, vinden og andre jordiske krefter var guder. Gudene kunne hjelpe menneskene med fiske, jakt og når mennesker ble født og døde.
12
Seqineq qaamanermik kissarnermillu tunisisuuvoq. Taamaattumik uumassusilinnut tamanut pingaaruteqarluni. Seqineq saaminut pingaarnerpaajuvoq. Oqaluttuatoqqat oqaluttuaraat saamit tassaasut seqernup qitornai.
Sola gir lys og varme. Den er derfor viktig for alt som lever. Sola er den største og viktigste jordiske kraften som alltid har vært viktig for samene. Sagn forteller at samene er solas barn.
14
”Maadteraahka” Anaanatoqaq inuiaqatigiinnik isumassuisuuvoq. Pingasunik paneqarpoq. “Saaraahka” Ernisunut ikiorti, “Joeksaahka” piniarnermut ikiuuttarpoq, naartut nukappiaranngortittarpai. “Oksaahka” isaarissat nakkutigisarpai meerartaartullu erninerini illersortarlugit.
Maadteraahka, urmoderen, tok vare på hele samfunnet. Hun hadde tre døtre.Saaraahka hjalp til under fødselen. Joeksaahka hjalp til under jakta og hun kunne bytte kjønn på fostret slik at det ble født en gutt. Oksaahka passet på inn- og utgang, og hun beskyttet mor og barn etter fødselen.
16
Inuit toqugaangata isumaqartarput nunarsuarmut allermukartartut. Silarsuattatut ingajappoq, kisianni ajunnginnerullunilu kusanarneruvoq.
Når mennesker døde, trodde de at de kom til den underjordiske verdenen. Den var nesten som vår verden bare at det var mye bedre og finere der.
18
”Noiden” Saamit angakkuat guutinut inunnullu attaveqaataavoq. Ajorunnaartitsisarlunilu guutinut tunniussisarpoq. Tumerparpaarluni siulittuisinnaalluni. Silarsuarmut allermut siunnersortikkiartorluni angalasarpoq.
Noiden, samenes sjaman, var mellom menneskene og gudene. Han helbredet, ofret til gudene og kunne spå og bruke tromma (runebomma). Han kunne også dra til den underjordiske verdenen for å be om råd.
20
Tumerparpaaq, anaalerutaa tikkuutaalu tassa Noidenip siulittuiniaraangami sakkui. Inuit allat aamma tumerparpaaq atorsinnaasarpaat piniarneq qanoq ingerlassanersoq aammalu sumut nuussanerlutik paasiniaraangamikku.
Tromma, hammeren og viseren var noiden sine verktøy når han skulle spå, tromme og reise til underverdenen. Men vanlige folk kunne også bruke tromma for å se hvordan jakta kom til å gå eller hvor de burde flytte.
22
Tumerparpaat assigiinngitsuupput. Kisianni ilisarineqarsinnaapput saamit sorliit pigineraat. Saamit kujalliit, lule saamit saamilluunniit avannarlermiit.
Ingen tromme er lik, men vi kan se om den er fra sørsamisk, lulesamisk eller nordsamisk område.
24
Tumerparpaaq guutinik assigiinngitsunik assiliartaqartarpoq, uumasut, tuttut ungalusamiittut, illuikkat illullu allarpassuillu.
Tromma har bilder av ulike guder, dyr, reingjerder, gammer, hus og mye mer.
26
Saamit guutinut pilliuteqartarput, guutit pitsaasuutikkusullugit inunnillu ikiuuteqqullugit. Pilliiviit tassaasinnaapput qaarsuni, qaqqat quppaani, qeqertani, ujaqqanilu immami nuisasuni.
Samene ofret til gudene slik at gudene skulle være snille og hjelpe menneskene. Offerplassene kunne f.eks. være store kløyvde steiner, bergsprekker, øyer, steiner som stikker opp av vannet og vannkilder.
28
Illuikkaminni aamma pilliisinnaapput. Arnaanerusut “Saaraahkamut” erninerup guutianut pilliuteqartarput. Ikumatitap ataani najugaqarpoq. “Oksaahka” alloriusami “Joesaahkalu”. Piniarnermut guutia inip illernarnersaani ilorpasinnerpaami najugaqarpoq.
De kunne også ofre hjemme i gamma. Her var det spesielt kvinnene som ofret til Saaraahka, fødselsgudinnen. Hun bodde under ildstedet. Oksaahka hold til under dørstokken og Joeksaahka, jaktgudinnen, holdt til under det hellige stedet innerst i gamma.
30
Hvorfor tror du vi sier at samenes gamle religion var en naturreligion?
Saamit upperisatoqaat
Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Govvá/ Guvvieh/ Nuotraukos/ Fotod/ Photo:
S1+24: Old.no
S4: Knud Leem (1767) - commons.wikimedia.org
S6+16+26+30: Anita Dunfjeld-Aagård
S8: Katarina Blind - (Gïelem nastedh 2016)
S10+12: Pixy.org
S14: Etter Ernst Manker - 1950
S18: Johannes Schefferus - 1673 - commons.wikimedia.org
S20: NTNU Vitenskapsmuseet - flickr.com + Nordiska Museet
S22: Tor Gjerde - commons.wikimedia.org
S28: Liisa Jåma - Saemiensitje - instagram.com
© 2021 atlantbib.org
X