sprog
1. a og 6. b Vonsild Skole
Oversat til lulesamisk af Gun AiraVores solsystem består af otte planeter, som kredser rundt om solen. De første fire er klippeplaneter og de sidste fire er gasplaneter. Solen er en stor stjerne.
Mijá biejveoalen li gáktsa planehta ma biejve birra jålådi. Niellja åvdemus li gierggeplanehta ja niellja maŋemus li gásaplanehta. Biejvve l stuor násste.
Planeterne hedder tættest fra solen: Merkur, Venus, Tellus (Jorden), Mars, Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. Alle er opkaldt efter guder fra den romerske mytologi.
Planehta guddnedi lagámus biejves: Merkurius, Venus, Gaia (Ednam), Mars, Jupiter, Saturnus, Uranus och Neptunus. Gájkka li jubmela romak åsskos gåhtjoduvvam.
Merkur er en mørk og øde klippeplanet. Temperaturen kan nå helt op på 450ºC om dagen og ned til -170ºC om natten. Det er den mindste planet.
Merkurius la sjievnnjis ja ruojos bákteplanehtta. Biejven máhttá gitta 450ºC (liegga tsiehka) ållit ja iján -170ºC (galmma tsiehka). Dat la unnemus planehtta.
Venus er den tredje mindste planet. Den er også den mest lysstærke, og kan derfor ofte ses fra Jorden. Temperaturen på Venus er altid omkring 465℃.
Venus la goalmát unnemus planehtta. Dat la aj tjuovggasamos, ja máhttá danen álu Ednamis vuojnnut. Venus la agev birrusin 465ºC (liegga tsiehka).
Jorden hedder egentlig Tellus. Den er på størrelse med Venus. Den kaldes også “Den blå planet”. Det skyldes at ca. 70% er dækket af vand. Det er den eneste planet med kendt liv. Rundt om jorden kredser månen.
Ednam almma Gaiav guddnet. Sämmi stuorre degu Venus la.“ Alek/lahtte planehtta” aj gåhtjoduvvá. Danen gå birrusin 70% tjátjes gåbttjå. Dat la dat ájnna planehtta gånnå dåbddo viesso l. Ednama birra mánno jålåt.
Mars kaldes “Den røde planet”. På Mars er temperaturen koldere end på jorden. I gennemsnit -60℃. Mars har to måner. Man har sendt flere ubemandede rumraketter til Mars. Man arbejder på at sende mennesker til Mars engang i fremtiden.
Mars gåhtjoduvvá dat ”ruoppsis planehtta”. Dat la tjoasskáp Marsan gå ednamin. Gasskamierre -60°C (galmma tsiehke). Marsan li guokta máno. Moadda ulmutjadagi vuobmanrakehta li rájaduvvam Marsaj. Garriji ulmutjijt Marsaj rádjat soames bále boahtteájgen.
Jupiter er den største planet i hele solsystemet og vejer næsten tre gange så meget som alle andre planeter tilsammen. Det er en gasplanet med en fast kerne. Jupiter har 63 måner, man kender til.
Jupiter la stuorámus planehtta jårbbå biejveoalen ja la vargga gålmågierde låsep aktan gájkka planehtajs. Dat la gásaplanehtta nanos sisnutjijn. Jupiterin li 63 oahpes máno.
Saturn er den næststørste planet. Det er den planet med de tydeligste ringe rundt om. Saturn er også en gasplanet. Saturn har 62 kendte måner.
Saturnus la vargga stuorámus planehtta. Danna li tjielggasamos gievlle birra. Saturnus la aj gásaplanehtta. Saturnusin li 62 máno oahpes mánuj.
Uranus var den første planet, man opdagede - i 1781. Det er den mest rolige gasplanet i solsystemet. Der er næsten ingen storme. Den har ingen fast overflade men meget is. Temperaturen er -200℃. Uranus “ruller” rundt om solen.
Jahke 1781 lij Uranus dat vuostasj planehtta mejt ájtssin. Dat la sieddosamos gásaplánehtta biejveoalen. Ij vargga vå biekka. Danna ij la nanos ålgusj valla edna jiegŋa.Dat la -200°C (galmma tsiehka). Uranus biejve birra jålåt.
Neptun ligner Uranus. Den er lidt mindre, men vejer mere. På Neptun er der de kraftigste orkaner i hele solsystemet. Der kan være vinde på over 2000 km/t. Man kender til 14 måner rundt om Neptun.
Neptunus la Uranusa muoduk. Dat la binná unnep, valla däddá ienep. Neptunusin li garrasamos virro ålles biejveoalenin. Bieggat máhttá ienep gå 2000 km/d. Neptunusa birra li 14 máno.
Diedá gus ietjáj birra, mij mijá biejveoalen gávnnu?
Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh/ Nuotraukos/ Photo:
S1+4: Manvendra Singh - pixabay.com
S6: Image Editor - flickr.com
S8+10+12+16+18+20+22: NASA - commons.wikimedia.org
S14: ESA - commons.wikimedia.org
S24: Pxhere.com