Tillbaka till sökning
Skift
språk
språk
Savalimmiuni savat
Sauer på Færøyene
1. og 2. flokkur í Skúlanum við Streymin
Översatt till bokmål av Isabell Kristiansen
4
Savalimmiormiut oqariartaasitoqaat tassaavoq: “Savap qiviua tassa savalimmiut kuultiat”. Savalimmiut 70 tusind-tit missaani savaqarpoq. Savat savalimmiormiunut pingaarutilerujussuupput, tassani atisaralugillu nerisarigamikkit.
“Ull er Færøyenes gull” er et gammelt færøysk ordtak.Det er ca. 70 000 sauer på Færøyene. Sauer har alltid hatt stor betydning for færøyinger, fordi de kan brukes både til mat og klær.
6
Nunanit avannaamioqatigiinnit ukioq 800 miss. Savalimmiut tikinneqaqqaarmatali savalimmiut qeqertaanni savaqarsimavoq. Savat siulliit maannakkut skotlandimi qeqertat ilaanni St.Kildami savanut eqqaanartuupput. Soay- nut.
Allerede da nordboerne kom til Færøyene på 800-tallet, fantes det sauer på øyene. De opprinnelige sauerasene var små og ligner på de spesielle Soay-sauene, som fortsatt lever på den skotske øygruppa St. Kilda.
8
Savalimmiormiut katersugaasivianni takuneqarsinnaapput savat Dimon-t. Savat taakku savat qeqertaaqqami Dimonimi nungunneqarput ukioq 1860-p misaani.
På Færøyenes Nasjonalmuseum kan du se de såkalte Dimon-sauene. De siste av denne type sau, oppholdt seg på øya Lille Dimon men ble avlivet rundt år 1860.
10
1600- kunni savarpassuit toqorarsimapput. Taamaalilluni allaat Islandimiit, Shetlandip qeqeqertaanniit Orkeyllu qeqertaanniit nuussisoqartariaqarluni.
Det var mange sauer som døde på 1600-tallet. Det førte til at man importerte andre saueraser fra Island, Shetlandsøyene og Orkenøyene.
12
Savalimmiormiut savaat Norgemi savanut “spælsau” eqqaanartuupput. Islandimiut savaalu qanigisariillutik. Taakkua immikkuullarequtigaat pamiui naatsuugamik.
Færøyske sauer minner om en norsk sauerase, som kalles for spælsau. Sauene på Island er også nær beslektet med dem. Det spesielle med denne sauerasen er at de har korte haler.
14
Savalimmiuniinnertik malunnartoqartinngilaat. Ukiukkut nillerpallaarneq ajormat, aputeqaraanga aput kiliorlugu nerisinnaasarput.
Sauer trives godt på Færøyene. Vintrene er milde, og selv når det ligger snø kan de skape seg ned til noe å spise.
16
Savat ivigartortuupput taamaalillutik mangiartortunik taaneqarsinnaallutik. Tassa ivikkat eeqqaariarlugit oriariarlugit tamuasarlugit.
Sauer spiser gress og kalles for drøvtyggere Det vil si at de først sluker gresset, for deretter å gulpe det opp igjen for å tygge det.
18
Piaqqineq upernaakkut pisarpoq. Piaqqat anaanaminni miloqqaartarput. Kingorna ivigartortalersarput allipallattarlutillu. Piaqqat amerlanerit ukiakkut toqorarneqartarput.
Lamminga (fødselen) skjer på våren. Lammene dier moren sin den første tiden, men begynner etterhvert med å spise gress og vokser raskt. Allerede våren etter slaktes de fleste.
20
Sava tamangajavimmi nerineqartarpoq. Iloqutaanut allaat, aavanut niaquanut allaat. Savat toqutat erlaveerlugit peqqumaasivimmi nivingatinneqartarput, neqaata issera anitserlugu, panertillugulu. Qaammatinilu tulleriinni nerisarineqartarluni.
Man kan spise nesten alt på sauen. Innvoller, blod og sauehodet blir spist. De fleste oppskårne kroppene henges opp i stabburet, så kjøttet fermenteres og tørkes. Deretter er kjøttet klart til å spises de neste månedene.
22
Savap qiviua qissineqartarpoq. Savalimmiormiut savaata qiviua oqortorujussuuvoq lanolin (Orsoq) iluaqutsiullu. Nammineerlunilu eqquisaartuuvoq.
Saueull kan man spinne til garn. Færøysk ull er veldig varmt å ha på seg og inneholder lanolin som gjør at den er selvrensende.
24
Angutikolooq nassoqartarpoq. Arnavissalli nassoqaratik. Nassunikkaangamillu angutikuluuniit nassukinnerusarput.
Værene har horn, mens søyene er hornløse. Hvis en søye får horn er de mye mindre enn værens horn.
26
Savalimmiuni savat
Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh/ Nuotraukos/ Photo:
S1+14: Erik Christensen - commons.wikimedia.org
S4+10+18: Arne List - flickr.com/ commons.wikimedia.org
S6: Owen Jones - commons.wikimedia.org
S8: Northerner - commons.wikimedia.org
S12: Thomas Mues - commons.wikimedia.org
S16+22: Lisa Borgström
S20: Jan Thomsen
S24+26: Jóannes S. Hansen
© 2020 atlantbib.org
X