kl
Aftur til leiting
Broyt
mál
mál
klDen svenske stemmeretten
Svenskit Taasisinnaatitaanerat
Filippa Ryttergard, Östergårddskolan
Týtt: Hanne Christensen
4
På 1900-tallet hadde menn stemmerett, men ikke kvinner. Mannen måtte ha en viss inntekt for å kunne stemme. Det var bare 8% som fikk stemme da.
1900-jukkunni angutit kisimik qinersisinnaatitaapput. Arnalli qinersisinnaatitaanngillat. Angutit qinersisinnaassagunik ukiut tamaasa aningaasanik katersisariaqartarput. Tamatumani nalaani taamaallaat 8% -iinnaat qinersisinnaapput.
6
I 1909 fikk man stemte om man hadde fylt 24 år. De skulle også ha vært gjeldfrie i tre år og ha tjent verneplikten.
1909-mi 24-nik ukioqalereersimagaanni qinersisinnaatitaapput. Kiisalu Ukiuni pingasuni akiitsoqarsimanngikkaanni sakkutuujoreersimagaannilu qinersisinnaatitaapput.
8
I 1909 fikk du ikke stemme om du hadde gått konkurs noen gang eller hadde vært ivaretatt av fattigomsorgen.
1909-mi qinersisinnaanngilatit akiliisinnaajunnaarsimaguit immaqaluunniit ikiuutisisaruit.
10
Kvinnene begynte å kreve stemmerett mot slutten av 1800-tallet, men det førte ikke helt frem.
Arnat 1800-jukkunni qinersisinnaanissaminnik kissaateqarput, Iluatsinngilarli.
12
I stedet for at kvinnene skulle få stemmerett kom det i 1902 et forslag til den svenske riksdagen om at “gifte menn skulle få stemme 2 ganger, en for seg selv og en for sin kone.” Dette opprørte mange kvinner!
Arnat qinersisinnaannginnerisa kinguneraa 1902-mi Inatsisiliortuniit siunnersuutigineqarmat angutit nuliallit marloriarlutik qinersisinnaalissasut. Siulleq nammineq qinersissutigissavaat, aappaalu nuliaasumit qinersinerussalluni. Tamanna arnarpassuarnit aalassassutigineqarpoq.
14
Nå hadde kampen for den kvinnelige stemmeretten begynt for alvor! I 1903 ble “Landsforeningen for kvinnens politiske stemmerett” dannet. I 1917 hadde de 17000 medlemmer!
Massakkullu arnat qinersisinnaatitaalernissaat sukataarutigineqalerpoq. 1903-mi nuna tamakkerlugu arnat politikkimi qinersisinnaanermut ilaasortaaffiat ingerlanneqalerpoq. Ukioq 1917-imi 17.000-nik ilaasortaqalereersimapput.
16
Det var ikke før 1919 at kvinnene fikk stemmerett, etter mer enn 35 års kamp! 1921 var den første gangen kvinner fikk være med å stemme!
1919-ip kingorna aatsaat qinersisinnaanngorput. Ukiut 35-it sorsoreerlutik 1921-mi arnat siullermeerlutik qinerserngaarput.
18
I 1921 fikk menn og kvinner som hadde fylt 23 år stemme. De måtte være ustraffede og menn måtte ha avtjent verneplikten. I 1922 ble kravet om at mannen skulle ha avtjent verneplikten bort.
Ukioq 1921 arnat angutillu 23-leereersimasut qinersisinnaalerput. Angutillu aamma sakkutuujusimasut kiisalu pinerlisimanngitsut kisimik qinersisinnaallutik.
20
I 1937 fikk man stemme selv om man hadde vært straffet på noen måte. I år 1945 fikk alle svenske statsborgere stemme om de hadde fylt 21 år.
1937-miit pinerluuteqarsimagaluilluunniit Qinersisinnaalerput. 1945-mi kikkulluunniit 21-leereersimasut Svenskisut innuttaassusillit qinersisinnaanngorput.
22
Ullumikkut 2018 Svenskisut innuttaassusillit 18-ileerersimasut tamarmik qinersisinnaapput.
24
FNs bærekraftsmål nr 5 handler om likestilling mellom kjønnene. I Sverige er det like rettigheter for menn og kvinner. Er det sånn i ditt land, og hvor gammel må man være for å stemme?
Nunarsuatta anguniagaa nr.5 tassaavoq naligiissitaaneq arnaaneq angutaaneq apeqqutaatinnagu. Sverigemi angutit arnallu naligiissitaapput. Aamma Ilissi nunassinni taamaappa? Qassinik ukiullit qinersisinnaatitaappat?
Den svenske stemmeretten
Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh: S1: Sasha Vinčić - flickr.com S4: Porträtt- och Biografi-album öfver 1897 års Riksdags Andra Kammare S6: Yabosid - commons.wikimedia.org - (1918-20) S8: Okänd fotograf - (1957) - commons.wikimedia.org S10: Emil Åberg - (1900) - commons.wikimedia.org S12: Marinmuseum, Karlskrona - (1917) - commons.wikimedia.org S14: Ellquist, O - commons.wikimedia.org S16: Nordiska Museet - (1918) S18: Haboportalen.se - (1919) S20: Okänd fotograf S22: Folkpartiet Liberalerna Göteborg - flickr.com S24: Globalgoals.org
© 2019 atlantbib.org
X