Aftur til leiting
Broyt
mál
mál
Endurnýjanleg orka
Fornybar energi
4. c Brændkjærskolen - Kolding
Týtt: Kathrine Vik Tollaksen
4
Endurnýjanleg orka er rafmagn og hiti sem endast að eilífu. Það er orka sem mengar ekki umhverfið.
Fornybar energi er el og varme som kan vare evig. Det er energi som ikke forurenser miljøet.
6
Endurnýjanleg orka er valkvæð orka. Það er sem dæmi sólarsellur, vindmyllur, vatnsaflsstöðvar, brennsla hauggass eða jarðhiti.
Fornybar energi kalles også alternativ energi. Det kan f.eks. være solceller, vindmøller, vannkraft, biogass, biobrensel eller jordvarme.
8
Það er gott að nota endurnýjanlega orku því hún býr ekki til auka CO₂. Það er kallað CO₂ hlutleysi. Kol og olía sem við höfum notað lengi, mengar umhverfið of mikið.
Det er bra å bruke fornybar energi, fordi det ikke lager ekstra CO₂. Man kaller det CO₂-nøytralt. Kull og olje, som vi har brukt lenge, forurenser miljøet mye.
10
Sólarsellur virka vel þegar sólargeislar skína á þær og umbreytir þeim í rafmagn. Sólarorka er óendanleg auðlind og auðvelt að setja sólarsellur upp og viðhalda.
Solceller fungerer ved at solens stråler treffer solcellene, som igjen omdanner lyset til strøm. Solenergi er en ubegrenset ressurs og lett å installere og enkelt å vedlikeholde.
12
Vindmyllur búa til rafmagn þegar það blæs. Það þýðir að þær geta búið endalaust búið til rafmagn. Í Danmörku er um það bil 50% af notkun rafmagns frá vindorku.
Vindmøller lager strøm når det blåser. Det betyr at den nesten hele tiden produserer strøm. I Danmark dekkes ca. 50% av landets forbruk av vindenergi.
14
Vatnsorka er bæði í náttúrulegri hringsjá og vatnsföllum. Það er algengt m.a. í Noregi og Svíþjóð. Í Danmörku finnast lítil ver. Búnar eru t.d. til stíflur til að safna vatni og þannig búin til meiri orka.
Vannkraft kan både være bølgeenergi eller fra strømmen i elver. Det er meget utbredt i bl.a. Norge og Sverige. I Danmark finnes det kun små anlegg. Man lager bl.a. demninger for å samle vannet, så man kan skape mer energi.
16
Hauggas er notað til hitaframleiðslu. Hauggasið verður til við söfnun t.d. lífrænna afurða, matarafgöngum eða úrgangi matvinnslustöðva. Hauggasið rotnar í stórum tönkum. Gasið fer upp í gegnum rör og eftir það er hægt að brenna það.
Biogass brukes til varme. Biogas dannes av f.eks. gjødsel, matrester eller slakteravfall. Biomassen råtner i store tanker. Så stiger biogassen opp gjennom et rør. Biogassen kan deretter brennes av.
18
Lífmassi er t.d. tré, greinar hálmur og garðúrgangur sem hægt er að brenna og búa til hita. Hægt er að búa til fljótandi orku og nota t.d. á bíla.
Biobrensel er f.eks. tre, flis, halm og hageavfall som kan brennes av og lages til varme. Man kan også lage det flytende og bruke det til f.eks. biler.
20
Jarðhiti er orka sem unnið er úr jörðinni. Þetta er notað á Íslandi þar sem jarðvirkni er mikil. Jarðvarmi er líka nýttur þar sem eldvirkni er ekki til staðar.
Geotermisk varme er energi som man utvinner fra jordens indre. Det brukes særlig på Island, hvor det er mye vulkansk aktivitet. Geotermisk energi blir også brukt i land hvor det ikke er vulkansk aktivitet.
22
Í framtíðinni verður enn mikilvægara að útvega orku á nýjan hátt. Þess vegna rannsaka menn hvernig sé að búa til rafmagn og hita á annan hátt t.d. hvernig hægt sé að nota líkamshitann til að búa til rafmagn.
I fremtiden blir det ennå viktigere å skaffe seg energi på nye måter. Derfor forsker man mye på å lage el og varme på nye måter, f.eks. hvordan man kan bruke kroppsvarmen til å lage strøm.
24
FNs Heimsmarkmið nr. 7 fjallar um ,,Sjálfbæra orku.” Talað er um að allir fái aðgang að hreinni og ódýrri orku fyrir 2030. Hvað getur þú gert til að spara orkuna?
FNs Bærekraftsmål nr 7 handler om “Bærekraftig energi”. Det handler om at alle får adgang til ren og billig energi innen 2030. Hva kan du gjøre for å spare på energien?
Endurnýjanleg orka
Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh: S1: GCP Gray - flickr.com S4: Jürgen from Sandesneben - commons.wikimedia.org S6: Olearys - flickr.com S8: Klaus-Uwe Gerhardt - pixabay.com S10: MaxPixel.net S12: Jens Cederskjold - commons.wikimedia.org S14: Ulf Larsen - commons.wikimedia.org S16: Gerald Krieseler - pixabay.com S18: Anna Armbrust - pixabay.com S20: Pxhere.com S22: Itneverends - pixabay.com S24: Globalgoals.org
© 2019 atlantbib.org
X