Vaheta
keelt
Play audiofilefo
Hjertet og blodomløpet
Hjartað og blóðrenslið

Wilma Wiman, Ciciliia Åkesson och Theo Göting - Östergårdsskolan

Tõlkija: Aggi Ásgeirsdóttir og Asta Wolles
3
4

Hjertet er en stor muskel som vokser når den arbeider hardt, og derfor har veltrente mennesker større hjerte enn de som ikke trener.

NB
SV NN IS DA DE

Hjartað er ein stórur vøddi, sum veksur, tá hann arbeiðir dúgliga, og tí hava fólk, sum venja nógv, størri hjarta enn tey, sum ikki venja.


Play audiofile
SV NB NN IS DA DE
FO
SV NN IS DA DE
5
6

Hjertet er en utholdende muskel som aldri blir sliten av å jobbe. Den pumper 60-80 ganger i minuttet hele døgnet. Hjertet er like stort som knyttneven din. 

NB
SV NN IS DA DE

Hjartað er ein innanopin vøddi, sum ongantíð gerst troyttur av at arbeiða. Hann pumpar 60-80 ferðir um minuttin alt samdøgrið. Hjartað er sum ein nevi til støddar.


Play audiofile
SV NB NN IS DA DE
FO
SV NN IS DA DE
7
8

Som regel ligger hjertet på venstre side, men det finnes unntak fra denne regelen.

NB
SV NN IS DA DE

Oftast situr menniskjahjartað í vinstru síðu, men tað finnast tó undantøk.


Play audiofile
SV NB NN IS DA DE
FO
SV NN IS DA DE
9
10

Alle cellene dine får oksygen og næring fra blodet, som pumpes gjennom store og små blodkar ved hjelp av hjertet.

NB
SV NN IS DA DE

Allar tínar kyknur fáa súr- og føðsluevni gjøgnum blóðið, ið hjartað pumpar út í størri og smærri blóðæðrar.


Play audiofile
SV NB NN IS DA DE
FO
SV NN IS DA DE
11
12

I det store kretsløpet blir blodet pumpet ut til alle cellene i kroppen. Der etterlater det oksygen. Når blodet kommer tilbake til hjertet, går det først en runde innom lungene, hvor det etterlater CO₂.

NB
SV NN IS DA DE

Í stóra blóðrenslinum verður blóðið pumpað til allar kyknurnar í kroppinum og skilur frá  sær súrevni. Tá blóðið kemur aftur til hjartað, fer tað fyrst ein umgang gjøgnum lunguni, har tað letur CO₂ frá sær.


Play audiofile
SV NB NN IS DA DE
FO
SV NN IS DA DE
13
14

Rørene som blodet fraktes i, kalles blodkar. Rørene som transporterer blodet ut fra hjertet, heter nærmere bestemt arterier. Blodkarene blir mindre og tynnere, og de som frakter blodet tilbake til hjertet, heter vener.

NB
SV NN IS DA DE

Rørini, sum flyta blóðið, verða kallað blóðæðrar. Æðrarnar, sum flyta blóðið út frá hjartanum eita lívæðrar. Blóðæðrarnar gerast minni og tynri, og tær allartynstu eita háræðrar. Æðrarnar, sum flyta blóðið aftur til hjartað, eita bláæðrar.


Play audiofile
SV NB NN IS DA DE
FO
SV NN IS DA DE
15
16

Oppgavene til de røde blodcellene er å frakte oksygen og CO₂ til lungene. De hvite blodcellene beskytter kroppen mot bakterier og andre trusler.

NB
SV NN IS DA DE

Uppgávan hjá reyðu blóðkornunum  er at flyta súrevni til kyknurnar og CO₂ til lunguni. Hvítu blóðkornini verja kroppin móti bakterium og øðrum hóttanum.


Play audiofile
SV NB NN IS DA DE
FO
SV NN IS DA DE
17
18

I blodet fins det blodplater og blodplasma. Blodplaterne reparerer huden vår om vi får et sår. Blodplasmaen transporterer ulike stoff som kroppen trenger.

NB
SV NN IS DA DE

Í blóðinum eru blóðplátur og blóðplasma. Blóðpláturnar fáa húðina at grøða saman aftur, um vit hava fingið eitt sár. Blóðplasmað flytur ymisk evni, sum kroppinum tørvar.


Play audiofile
SV NB NN IS DA DE
FO
SV NN IS DA DE
19
20

Hjertet og blodomløpet er også en del av kroppens immunforsvar, og det hjelper til med å holde kroppstemperaturen.

NB
SV NN IS DA DE

Hjartað og blóðrenslið eru eisini partar av órinsverjuni hjá kroppinum og hjálpa til við at halda kropshitan.


Play audiofile
SV NB NN IS DA DE
FO
SV NN IS DA DE
21
22

En blodprøve kan gi viktig informasjon om din helse. Man får et lite stikk i fingeren, og dette kan gi deg viktige opplysninger om kroppen din.

NB
SV NN IS DA DE

Ein blóðroynd kann geva týdningarmiklar upplýsingar um tína heilsu. Tú fært eitt lítið prik í fingurin, og tað kann siga nógv um kroppin.


Play audiofile
SV NB NN IS DA DE
FO
SV NN IS DA DE
23
24

Husker du hvor mange ganger hjertet slår i løpet av ett minutt? Du finner svaret i teksten. Kjenner du at hjertet ditt slår?

NB
SV NN IS DA DE

Minnast tit, hvussu ofta hjartað slær um minuttin? Svarið er at finna í tekstinum. Merkir tú, hvussu hjarta títt slær?


Play audiofile
SV NB NN IS DA DE
FO
SV NN IS DA DE
25
Hjertet og blodomløpet

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh/ Nuotraukos/ Photo:
S1: Anthony - pixabay.com
S4: Andrea Cannata - pixabay.com
S6: ALSUSAFAROVA - commons.wikimedia.org
S8: Mohamed Hassan - pixabay.com
S10: Mikael Häggström - commons.wikimedia.org
S12: Arek Socha - pixabay.com
S14:  CC - Medicalgraphics.de 
S16: Allinonemovie - pixabay.com
S18: ElasticComputerFarm - pixabay.com
S20: Kalhh - pixabay.com
S22: Publicdomainfiles.com
S24: PublicDomainPictures - pixabay.com
© 2019 atlantbib.org
Forrige side Næste side
X