Bååstede ohtsedh
Tjaeledh
gïele
gïele
Sápmi /Sameland
Saamit nunaat
Tone Marie Larsen & Anita Dunfjeld Aagård
Jarkoestamme Agapeta Skifte Jensen
4
Saepmie (Sápmi) er området hvor samene tradisjonelt har bodd i Norge, Sverige, Finland og Russland.
Saamit nunaat tassaavoq Norgemi, Sverigemi, Finlandimi Ruslandimilu inissisimasoq.
6
Samene er urfolk fordi de bodde i dette området da konger og statenes ledere laget grensene mellom landene i Norden. I Norges grunnlov står det at staten Norge er dannet på landet til to folk, nordmenn og samer.
Saamit nunap inoqqaarivinik taaaneqartarput, tassa taamani kunngiinit nunallu naalagaanit Nunat avannarliit killeqarfeqalersinneqarmat, tamaani tamaani najugaqarmata. Norgep tunngaviusumik inatsisaani allaqqavoq Norge nunanut marlunnut aveqqasoq, tassa Norgimiut nunaat aammalu Saamit nunaat.
8
Man vet ikke hvor mange samer det er i verden, men man tror det finnes cirka 50-80 000 samer. Av de er det ca. 2000 i Russland, 7000 i Finland, 17 000 i Sverige og 40 000 i Norge.
Ilisimaneqanngilaq Saamit nunarsuatsinni qanoq amerlatiginersut. Ilimagineqarporli 50-80 000-nik missaannik saameqarnissaa. Taakkunannga 2000-it miss. Ruslandimi, 7000-it Finlandimi, 17 000-it Sverigemi 40 000-illu Norgemi.
10
Det finnes 9 ulike samiske språk. Det er mange forskjeller mellom språkene slik at det er bare de nærmeste som forstår hverandre. Forskjellene mellom sørsamisk og nordsamisk er litt som mellom norsk og islandsk.
Saamit assigiinngitsunik qulingiluanik oqaaseqarput. Oqaatsit assigiinngissutaat amerlasuujupput, taamaallaat qanitariissut imminnut paasisinnaapput. Saamit kujataaneersut avannaaneersullu oqaasiisa assigiinngissutaat assersuunneqarsinnaavo, soorlu, Islandimiut oqaasii Norgimiulu oqaasiisa assigiinngissutaat.
12
Samenes klær, koftene, viser hvor de kommer fra eller hvor familien kommer fra. Samene bruker koftene både når de feirer noe, når noen blir begravet, på møter og når de vil vise hvem de er.
Saamit atisaasa tujuuluisalu suminngaaneersuuneri ilaqutaaasalu suminngaaneersuuneri nalunaartarpaat. Saamit tujuulutik ullorsiornerminni ilisinerminnilu atortarpaat. Aamma ataatsimoornerni suminngaaneernertik paasitikkusukkaangamikku atortarpaat.
14
Det samiske flagget er felles for alle samene. De fire fargene viser at samene bor i fire land. Den røde fargen symboliserer ilden, grønn natur, gul symboliserer sola og den blå fargen vann. Sirkelen symboliser sola og månen.
Saamit ataatsimut erfalasoqarput. Qalipaataasa assigiinngitsut sisamaasut nalunaarpaat Saamit nunani assigiinngitsuni sisamani najugaqarnerinik. Aappaluttoq innermut, qorsuk pinngortitamut, sungaartoq seqinermut tungujortorlu immamut ilisarnaataapput. Ammalortoq seqinermut qaammaammullu ilisarnaataapput.
16
Samefolkets dag er 6.februar. Denne dagen ble valgt fordi 6.februar 1917 var første gangen samer fra hele Norge og noen fra Sverige samlet seg til et landsmøte i Trondheim for å diskutere samiske rettigheter.
Saamit ullorsiortarfigivaat 6.februar. Ulloq taanna toqqarneqarsimaneranut pissutaavoq, tassa 6.februar 1917-mi siullerpaamik saamit Norgemi tamaneersut saamit Sverigemeersut ilaai Trondheimimi ataatsimooqqaarmata, saamit pisinnaatitaaffiinik eqqartueqatigiinnermi.
18
På begynnelsen av 1900-tallet hadde ikke samene de samme rettighetene som de har i dag. I Norge forsøkte myndighetene å gjøre samene norske fordi de mente at det kunne bare være ett språk, ett folk og en kultur i Norge.
1900- kut aallartiilaaneranni saamit pisinnaatitaaffii ullumikkornit allaanerupput. Norgemi oqartussat saamit norgemiunngortikkumasimagaluarpaat isumaqaramik oqaatsit, inuiaat kulturilu Norgemi ataasiusariaqartut.
20
Nå får mange samiske barn lære samisk på skolen og man kan høre samisk musikk på radioen. På bildet åpner Kong Harald og kronprins Håkon Magnus Sametinget i Norge.
Massakkut saamit meerartaat atuarfimmi saamisut ilinniartinneqartarput, aamma radiokkut saamit nipilersugaat tusarnaarneqarsinnaapput. Assilissami takuneqarsinnaavoq Kong Harald aamma kronprins Håkon Magnus Sametingi ammaraat.
22
Det finnes sameting i både Norge, Sverige, Finland og Russland. Sametingene arbeider for at samene skal få sikret og utviklet sine språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.
Norgemi, Sverigemi, Finlandimi Ruslandemilu sametingeqarpoq. Sametingit oqaatsit, kulturi inuiaqatigiittullu inuunerup ineriartortinneqarnissai qulakkiissavai.
24
Saamit nunaat sumiinnersoq nalunngiliuk?
Sápmi /Sameland
Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/Guvvieh: S1: Karin Beate Nøsterud - commons.wikimedia.org S4: Bff - commons.wikimedia.org S6: Julia Velkova - commons.wikimedia.org S8+12+20: Sámediggi Sametinget - flickr.com S10: Ningyou - commons.wikimedia.org S14: Jeltz - commons.wikimedia.org S16: Schrøderarkivet/Sverresborg - commons.wikimedia.org S18: Nasjonalbiblioteket - commons.wikimedia.org S22: Illustratedjc - commons.wikimedia.org S24: Annamari Molnar - flickr.com
© 2018 atlantbib.org
X