gïele
Eva-Lotta Berntsson och Lisa Borgström
Jarkoestamme Stefan Åge Hardonk NielsenOrðið, advent, merkir tað sama sum koma. Tað er Jesusbarnið, sum skal koma, og tað er tí, vit halda jól.
Ordet advent er det samme som ankomst. Det er Jesusbarnet, som skal komme, og det er derfor vi fejrer jul.
Tá ið vit halda Lusiu-dag, 13. desember, so minnast vit Lusiu, sum var eitt halgimenni og búði í Syrakusa í Italia.
Når vi fejrer Lucia den 13. december, så fejrer vi Sankta Lucia, som var en helgen, der levede i Syrakus i Italien.
Lusiu-bollar er eitt svenskt hveitibreyð, sum vit seta í samband við Lusiu-dagin. Í Svøríki hava vit etið piparkøkur síðani 14. øld.
Lussekat/ lussebolle er et svensk brød af hvede, som er knyttet til Luciadagen. I Sverige har man spist brunkager siden 1300-tallet.
Miðskeiðis í 18. øld vórðu fyrstu jólatrøini tikin inn í heimini her í Svøríki. Vit prýða við ljósum, kúlum og einari stjørnu í toppinum.
Man ved, at det første juletræ blev taget ind i hjemmet i midten af 1700-tallet her i Sverige. Man pynter med lys, kugler og en stjerne i toppen.
Á hallandska jólaborðinum eru jólaskinka, grønkál, prinsapylsa, kjøtbollar, sild, svínsriv, lútfiskur og “Janssons freisting”.
På hallandske juleborde finder man juleskinke, grønkål, pølse, kødboller, sild, ribben, ludfisk og “Janssons fristelse” (gratin).
Ymisk sløg av sjokulátu, karamell-knaski og marsipani eru vanliga á góðgætisborðinum á jólum. At gera sítt egna jólagóðgæti er vanligt fram til jóla og nakað, sum børn kunnu vera við í.
Forskellige former for chokolade, karamel/knas og marcipan er normalt på julens slikbord. At lave sit eget juleslik er normalt til jul og noget børn kan deltage i.
Jólamaðurin við skeggi, longum reyðum frakka og einum fullum posa við jólapakkum hevur verið í Svøríki í meiri enn 100 ár.
Julemanden med skæg og lang rød frakke og en sæk fuld af julegaver har fandtes i Sverige i over 100 år.
Fyrr í tíðini góvu tey eisini gávur á jólum. Tey bankaðu (klappaðu) á dyrnar og blakaðu gávuna inn, og haðani kemur orðið “julklapp”, sum er svenska orðið fyri jólagávu.
For længe siden gav man gaver til jul. Man “klappede” (bankede) på døren og kastede gaven ind, og derfra kommer ordet “julklapp” (julegave).
Kvøldið, 23. desember, verður kallað “uppesittarkväll”. Tá fyrireika nógv jólaaftan við at gera jólamat, prýða jólatræið, pakka jólagávur inn og skriva jólagávurím.
Aftenen den 23. december kaldes for “uppesittarkväll”. Da forbereder mange juleaften ved at lave julemad, pynte juletræet, pakke julegaver ind og skrive julegaverim.
Soðið, sum tú fært, tá ið tú kókar jólaskinkuna, verður brúkt til “Dopp i grytan”. Tú dyppar breyð í soðið jólaaftan. Jólaaftan verður kallaður “Dopparedagen”.
Det vand man har kogt juleskinken i bruges til “Dyp i gryden”. Man dypper brød i vandet juleaften. Juleaften kaldes for “Dyppedagen”.
Tey flestu plaga at vakja inn í tað nýggja árið. Vit skjóta fýrverk og ynskja hvørjum øðrum gott nýggjár.
De fleste af os venter på at gå ind i det nye år. Vi skyder raketter af og ønsker hinanden Godt Nytår.
Foto/Myndir: S1+4+8+10+12+14+20: Lisa Borgström S6: Plum leaves - Flickr.com S16: Jonathan G. Meath S18: Pixabay.com (PDP) S22: Jane Mejdahl S24: Patrik Neckman