da
Bååstede ohtsedh
Tjaeledh
gïele
gïele
dafoLigestilling i Norden
Javnstøda i nordurlondum
Kirkkokadun koulu, Erdal Ungdomsskole, Søndermarksskolen, Skúlin við Streymin, Brattebergsskolan - Unge sprogpiloter i Norden, Nurmes 2024
Jarkoestamme Skúlin við Streymin - Unge sprogpiloter i Norden, Nurmes 2024
4
De nordiske lande er blandt de mest lige lande i verden. I mange år er forskellen mellem mænd og kvinder blevet mindre og det har været med til at styrke økonomien og velfærd i landene. Der er dog stadig store forskelle og udfordringer, som du kan læse om her. Bogen er skrevet på baggrund af oplæg fra elever i projektet "Unge sprogpiloter i Norden”. Eleverne har sammen oversat og indtalt teksterne.
Nordurlond eru millum tey mest javnstillaðu londini í heiminum. Í fleiri ár er munurin millum menn og kvinnur minkaður, sum er við til at styrkja búskapin og vælferðina í londunum. Enn eru tó fleiri munir og avbjóðingar, sum tú kanst lesa um her. Bókin er skrivað vid støði í næmingaframløgum frá verkætlanini “Unge sprogpiloter i Norden”. Næmingarnir hava samstarvað um at umseta og lesa tekstirnar.
6
Løn og arbejde
I alle de nordiske lande er der stadig stor forskel på den gennemsnitlige løn for mænd og kvinder. I Norden er forskellen i gennemsnit 15,4 %.
Løn og arbeiði
Í Norðurlondum er enn stórur munur á miðallønini hjá monnum og kvinnum. Í Norðurlondum er munurin í miðal 15,4%.
8
Kvinder arbejder mere med omsorg og som fx. pædagog og sygeplejerske. 97 % af sygeplejerskerne i Danmark er kvinder. Her er lønnen lav i forhold til hvad mange mænd tjener. Direktører og chefer er stadig mest mænd.
Kvinnur arbeiða í størri mun innan umsorgan og røkt t.d. námsfrøði og sjúkrarøkt. 97% av sjúkrarøktarfrøðingunum í Danmark eru kvinnur. Lønin er lægri samanborið við tað, nógvir menn tjena. Stjórar og leiðarar eru í flestu førum menn.
10
Politik og magt
I Norden har man i mange år haft demokrati. Kvinder fik lov til at stemme senere end mænd. I Danmark fik de først stemmeret i 1915 og mange flere mænd end kvinder har været valgt. Men siden 2000 har flere stærke kvinder været forbilleder i politik.
Politikkur og vald
Demokrati hevur verið í Norðurlondum í fleiri ár. Kvinnur fingu valrætt seinni enn menn. Í Danmark fingu kvinnur valrætt í 1915 og fleiri menn enn kvinnur eru vald. Men síðani ár 2000 hava fleiri sterkar kvinnur verið fyrimyndir í politikki.
12
Alle har brug for et forbillede i politik. Derfor var det vigtigt, da Danmark i 2011 for første gang fik en kvindelig statsminister. Finland fik en kvindelig præsident,Tarja Halonen i 2000 -2012 og har siden haft Sana Marin som en populær statsminister fra 2019. På Færøerne var Marita Petersen lagmand fra 1993.
Øll hava brúk fyri fyrimyndum innan politikk. Tað hevði týdning, tá Danmark fekk fyrsta kvinnuliga forsætisráðharran í 2011. Tarja Halonen gjørdist kvinnulig Løgtingsforskvinna í Finnlandi í 2000-2012 og Sana Marin gjørdist forsætisráðharri í 2019. Marita Petersen gjørdist føroyskur løgmaður í 1993.
14
Værnepligt
I forsvaret har det i mange år kun været mænd der har haft værnepligt og kvinder har haft sværere ved at gøre karriere som soldat. Flere og flere kvinder bliver nu en del af forsvaret.
Verjuskylda
Í fleiri ár hava bert menn havt verjuskyldu í herinum. Hjá kvinnum hevur verið torførari at sleppa í herin.
16
I Norge blev der indført værnepligt for kvinder i 2015, i Sverige i 2017 og lige nu arbejder regeringen i Danmark også for at give mænd og kvinder lige muligheder og sikre at kvinder får bedre vilkår i landet.
Í Noregi fingu bæði kyn verjuskyldu í 2015. Í Svøríki fingu kvinnur verjuskyldu í 2017. Í løtuni arbeiðir Danmark eisini fyri javnstøðu hjá bæði mannfólki og konufólki og trygd fyri, at kvinnur fáa betri treytir í landinum.
18
Uddannelse
I Norden har alle uanset køn, religion og seksuel orientering, lige ret til gratis uddannelse. Alligevel gør piger og drenge det ikke lige godt i skolen. Piger har bedre karakterer end drenge i de fleste fag - i alle de nordiske lande.
Útbúgving
Í Norðurlondunum hava øll, uttan mun til kyn, átrúnað og seksualitet líka rætt til ókeypis útbúgving. Hóast hetta klára dreingir og gentur seg ikki líka væl í skúlanum. Gentur fáa betri karakterir enn dreingir í flestu lærugreinunum í øllum Norðurlondum.
20
Flere kvinder end mænd tager højere uddannelser i Norden. I Finland er 59% af dem som tager en akademisk eksamen kvinder, og 41% er mænd. Tal fra de andre lande viser det samme.
Í Norðurlondunum taka fleiri kvinnur hægri útbúgving enn menn. Av teimum, ið taka akademiska próvtøku í Finnlandi eru 59% kvinnur og 41% menn. Tøl frá hinum Norðurlondunum vísa somu úrslit.
22
Det er et mål, at personer med funktionsnedsættelser skal kunne tage en uddannelse og arbejde på samme vis som funktionsdygtige. I dag er der ikke ligestilling på dette område i de nordiske lande.
Eitt mál er, at persónar, ið bera brek, skulu hava somu møguleikar fyri at fáa útbúgving og arbeiði, sum onnur í samfelagnum. Í dag er tað enn ikki javnt á hesum umráðunum í Nordurlondum.
24
Ligebehandling er ikke det samme som ligestilling. Kørestolsramper, taktile ledelinjer, markeret kant på trapper og andet tilpasning kan bidrage til en øget ligestilling for personer med funktionsnedsættelser. I Norge er der 104.000 mennesker med funktionsnedsættelser, der ikke har et arbejde.
Javnrættindi er ikki tað sama sum, at øll verða viðfarin eins. Rullistólarampur, føli-linjur og markeringar á gólvum og trapputrinum v.m. kann virka til frama fyri økt javnrættindi hjá fólki, ið bera brek. Í Noregi eru 104.000 fólk, ið bera brek, arbeiðsleys.
26
Nationale minoriteter
En national minoritet er en minoritetsgruppe i samfundet, som har fælles religion, kultur eller sprog, og som har boet i landet længe. En national minoritet har ret til at tale og bruge sit eget sprog i hverdagen, og har ret til uddannelse på eget sprog.
Tjódarminnilutar
Ein tjóðarminniluti er ein minnilutabólkur í samfelagnum, ið hevur felags trúgv, mentan ella mál og sum hevur verið í landinum leingi. Ein tjóðarminniluti hevur rætt til at nýta egið mál í dagligdegnum og fáa útbúgving á egnum máli.
28
I Norden er der nationale minoriteter i Finland, Sverige og Norge. Jøder, romaer, tatarer, kvæner, skovfinnere, finlandssvenskere, finske karelere, sverigefinnere og tornedalsfinnere er alle nationale minoriteter. Samere og inuitter har status som urfolk.
Í Norðurlondum eru tjóðarminnilutar í ávikavist Finnlandi, Svøríki og Noregi. Jødar, rómverjar, sigøjnarar, skógarfinnar, finsk svenskarar, finsk karelar, svenskt finnar og tornadalbingar eru tjóðarminnilutar. Sámar og inuittar verða mett sum upprunafólk.
Ligestilling i Norden
Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Govvá/ Guvvieh/ Nuotraukos/ Fotod/ Bil/ Photo:
All kunst/ alle foto: “Unge sprogpiloter i Norden”.
© 2024 atlantbib.org
X