Tjaeledh
gïele
Biili quajaatinik ingerlateqarsinnaava? Quajaatiniik biodieselimut
Kan biler kjøre på alger? - fra alger til biodisel

Rebekka Hardonk Nielsen

Jarkoestamme Linda Eide Onarheim
3
4

Biilit nalinginnaasumik benzinamik dieselimilluunniit orserneqartarput, taakku oliamit pilersinneqartarput. Taaneqarsinnaallunilu ikummatissaq nunap iluani sinnikoq. Taakkulu ikummatissat silaannaap kissatsikkiartorneranut iluaqutaanatik, tassa CO₂-mik aniatitsisarmata.

Vanligvis når man fyller drivstoff på bilen, bruker man bensin eller diesel, som er olje fra under bakken. Dette kalles fossilt brennstoff. Denne formen for energi er ikke bra for den globale oppvarmingen, fordi det slippes ut mye CO₂.

5
6

Dieseliliortoqarsinnaavoq rapsit, sojat kingunissat aamma sukkerroit atorlugit. Taaneqarput kinguaariit siulliit  biodieseliannik. Ajoqutaa tassa nerisassanut ilaammata, taamaalilluni nerisassat akiinik qaffatsinermik kinguneqarsinnaammat.

Man kan også lage diesel av raps, soyabønner og sukkerroer. Det heter 1. generasjons biodiesel. Men problemet er at disse også brukes som mat. Det betyr at prisen på mat stiger.

7
8

Aamma sinnikunik allanik dieseliliortoqarsinnaavoq, soorlu qalunermut uutsivikoq, karrit allaat quajaatit. Taakkua taaneqartarput kinguaariit tulliisa biodieseliat. Biodiesel silaannarmut CO₂-mik aniatitsineq ajorpoq. Biodiesel pinngortitamut ajunnginnerujussuuvoq.

Utover det kan man lage diesel av resprodukter, bl.a. gammel frityrolje, halm, og noe så spesielt som alger. Dette kalles 2. generasjons biodiesel. Biodiesel slipper ikke ut CO₂. Derfor er biodiesel mye bedre for miljøet.

9
10

Quajaatit sumi tamaani takussaapput. Soorlu tatsini aasamilu immami, kiatsilluni anorikilligaangat pinngortarput. Quajaatit sannaminni oliamik pilersitsisarput. Oliataalu atussagaanni naqinnerisigut aniatinneqarsinnaalluni.

Alger finnes overalt i naturen. F.eks. kommer det alger i sjøer og i havet om sommeren, når det er varmt og vindstille. Alger danner olje inne i cellene. For å få oljen ut av cellene må algene kvernes, slik at oljen kan renne ut.

11
12

Quajaatit tankini angisuuni nakkutigineqarsinnaapput allitsiineqarlutik. Quajaatit mikisuararsuugamik taamaattumik akuutissamik akuneqartariaqarput ataatsimoorlutik kivinissaat tikillugit. Taamalillutik katersorneqarsinnaalissammata.

Man kan dyrke alger i store tanker, inntil de er blitt mange og større. Algene er veldig små, og derfor må man tilsette kjemikalier, slik at de klumper seg sammen og faller til bunnen. Nå er det lettere å høste dem.

13
14

Quajaatit katersorneqareeraangata naqinneqartussanngortarput. Naqitsissummik naqinneqartarput oliaat aniasarpoq. Oliaa aamma tungusunnitsumik aalakoornartumik akoqarpoq glyserinimik atilimmik. Akuutisammik akullugu peerneqartarpoq. Taava biodiesel piareerpoq.

Etter at algene er høstet skal de presses. Dette kan man gjøre i en pressemaskin. Man kverner algene, slik at oljen kan renne ut av cellene. I algenes olje er det også et sukkerholdig alkohol som heter glyserin. Man tilsetter kjemikalier for å fjerne glyserin, og så har man olje som kan brukes som biodiesel.

15
16

Biodisel nappartanut maqinneqartarpoq. Dieselilu taanna CO₂-mik pilersitsineq ajorpoq, orsussanut allamut nalinginnarnut taartaasinnaalluarluni.

Biodiesel kan helles direkte i en vanlig dieseltank. Dieselen er CO₂-nøytral, og er derfor en god erstatning for vanlig diesel.

17
18

Biodiesel orsussanik nalinginnarniik akisunervoq, taamaattumik atorneqarpallaanngilaq. Akisunerussutigivaa maskinarpassuit atorlugit oliap pilersinniarneqarnerani atorneqartarmata.

Men biodiesel er mye dyrere enn vanlig diesel, og derfor er det ikke mye brukt. Det er dyrere fordi det kreves mange maskiner for å utvinne oljen.

19
20

Nunarsuamioqatigiit anguniagaanni nr 7-mi allaqqavoq piujuartitsinermik tunngavilimmik ineriartortitsissasugut. 2030 tikitsinnagu. Aajunalu kinguaariit aappaasa biodieseliliaat quajaatinik sanaaq periarfissatsialassuaq, akisuallaanngitsumik sananeqarsinnaalersimasuuguni.

Verdensmål 7 handler om å utvikle bærekraftig energi, som alle kan få tilgang til innen 2030. Her er 2. generasjons biodiesel laget av alger en god mulighet, hvis det kan bli billigere å produsere.

21
22

Nalunngisaqarpit imaluunniit isumassarsiaqarpit qanoq ililluta pinngortitamut akornutaavallaanngitsunik nukissanik pilersitsinernik?

Kjenner du til noen andre energikilder, eller har du andre ideer til måter å skaffe klimavennlig energi på?

23
Biili quajaatinik ingerlateqarsinnaava? Quajaatiniik biodieselimut

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Govvá/ Guvvieh/ Nuotraukos/ Fotod/ Bil/ Photo:
S1+4: Piqsels.com
S6: Hippopx.com
S8+14: ©Rebekka Hardonk Nielsen
S10: ChadoNihi - pixabay.com
S12: Sandia Labs - flickr.com
S16: Mitra Sahara - flickr.com
S18: United Soybean Board - flickr.com 
S20: Verdemsaal.org
S22: DavidRockDesign - pixabay.com

Se mere på:
Globalgoals.org
Forrige side Næste side
X