is
Bååstede ohtsedh
Tjaeledh
gïele
gïele
isPlastikk i havet - (FNs Bærekraftsmål)
Plast í hafi- (FN17 Heimsmál)
Freja Nicolajsen, Emma Gade og Stine Sørensen - Vonsild Skole
Jarkoestamme Helga Dögg Sverrisdóttir
4
Plastikk er et stort problem i verdenshavene. Det er ca. 8 mill. tonn plastikk som ender i havet hvert år, og man forventer at det kan bli 16 millioner tonn i året om ti år.
Plast er útbreitt vandamál í höfum heimsins. Hvert ár enda um 8 milljónir tonna plast í hafinu. Eftir um 10 ár búast menn við að um 16 milljón tonn endi í hafinu.
6
Av de 8 millionene tonn plastikk som ender i havet årlig synker 70% av det til bunnen. Snart kan det være mer plastikk enn fisk i havet.
Af þeim 8 milljónum tonna plasts, sem endar árlega í hafinu sekkur um 70% af því til botns. Í framtíðinni verður sennilega meira plast í hafi en fiskur.
8
På den jyske vestkysten av Danmark skyller det over 1000 tonn plast i land hvert år.
Á vesturströnd Jótlands, í Danmörku, skolast á hverju ári rúmlega 1000 tonn af plasti á land.
10
Når plastikk ligger i havet gjør solens UV- stråler plastikken sprø. Da går plastikken lett i stykker og blir til slutt til mikroplast som man ikke kan se. Det forsvinner aldri.
Þegar plast liggur í hafi gera útfjólubláu geislar sólarinnar plastið stökkt. Plastið brotnar auðveldlega og að lokum verður það að plastögnum sem maður sér ekki. Það hverfur aldrei.
12
Plastikk holder lenge før det blir til mikroplast. Noe plastikk holder i 500 år før det blir til mikroplast.
Plast helst í langan tíma áður en það verður að plastögnum. Sumt plast heldur sér í 500 ár áður en það verður að plastögnum.
14
Omkring 100.000 pattedyr og skildpadder og 1 million sjøfugler dør hvert år på grunn av plast. De tror ofte at plastikk er mat. 95% av alle sjøfugler har bitte små plastikkbiter i magen.
Um 100.000 spendýr og skjaldbökur og 1 milljón sjófugla deyja árlega vegna plasts. Þau halda oft að plastið sé matur. Um 95% sjófulga er með agnarsmáar plastagnir í maga.
16
Mikroplast er mye farligere enn når det er store biter plastikk. Alle dyr i havet kommer nemlig til å ta opp mikroplast fra vannet.
Plastagnirnar eru hættulegri en þegar plaststykkin eru stærri. Öll dýr í hafinu munu nefnilega innibyrða plastagnir úr vatninu.
18
Når dyr spiser plast ender mikroplasten i sjømaten vi spiser. Dermed kommer plasten vi kaster på land i verste fall til å ende i våre egne mager.
Þegar dýr borða plast enda plastagnirnar í matnum sem við borðum. þess vegna kemur það plast sem við hendum á jörðina til með að enda í okkar eigin maga.
20
Forskere har funnet ut at plastikk ofte kommer fra mennesker som bor 50 km fra kysten, fordi plastikken blåser rundt og ned i havet.
Fræðimenn hafa fundið út að plast kemur oft frá þeim sem búa um 50 km frá ströndinni, því plastið fýkur og endar í hafinu.
22
Bærekraftsmål 14 handler bl.a. om å redusere forurensningen av havet. Tenker du over hva som skjer med ditt plastavfall når du kaster det?
Heimsmarkmið 14 fjallar m.a. um að minnka mengun í hafinu. Hugsar þú um hvað þú gerir við plastið þegar þú hendir því?
Plastikk i havet - (FNs Bærekraftsmål)
Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh: S1: photolib.noaa.gov S4: Brian Merrill - pixabay.com S6: Kevin Krejci - flickr.com S8: Sandra Altherr - pixabay.com S10: Kein - commons.wikimedia.org S12: MaxPixel.net S14:Stefan Leijon - flickr.com S16: Thue - commons.wikimedia.org S18: John Brookes - pixabay.com S20: RitaE - pixabay.com S22: Globalgoals.org
© 2019 atlantbib.org
X