Tjaeledh
gïele
Play audiofileda
Plastik i havet - (FNs 17 Verdensmål)
Plastikk i havet - (FNs Bærekraftsmål)

Freja Nicolajsen, Emma Gade og Stine Sørensen - Vonsild Skole

Jarkoestamme Ellen Birgitte Johnsrud
3
4

Plastik er et stort problem i verdenshavene. Der er cirka 8 millioner ton plastik, der ender i havet hvert år. Man forventer, at der om 10 år vil udledes 16 millioner ton om året.


Play audiofile

Plastikk er eit stort problem i verdshava. Det er ca. 8 mill. tonn plastikk som ender i havet hvert år, og ein ventar at det kan bli 16 millioner tonn i året om ti år.

5
6

Af de 8 millioner ton plastik, der ender i havet årligt, synker 70% af det til bunden. Snart kan der være mere plastik end fisk i havet.


Play audiofile

Av dei 8 millionane tonn med plastikk som endar i havet årleg synk 70% av det til botnen. Snart kan det vere meir plastikk enn fisk i havet.

7
8

På den jyske vestkyst i Danmark skyller der over 1000 ton plast i land hvert år.


Play audiofile

På den jyske vestkysten av Danmark skyller det over 1000 tonn plast i land kvart år.

9
10

Når plastik ligger i havet gør solens UV stråler plastikken sprød. Så går plastikken nemt i stykker og bliver til sidst til mikroplast, som man ikke kan se. Det forsvinder aldrig.


Play audiofile

Når plastikk ligg i havet gjør solas UV- strålar plastikken sprø. Då går plastikken lett i stykker og blir til slutt til mikroplast som ein ikkje kan sjå. Det forsvinn aldri.

11
12

Plastik holder i lang tid, før det bliver til mikroplast. Noget plastik holder i 500 år, før det bliver til mikroplast.


Play audiofile

Plastikk held lengje før det blir til mikroplast. Noko plastikk held i 500 år før det blir til mikroplast.

13
14

Omkring 100.000 pattedyr og skildpadder og 1 millioner havfugle dør hvert år på grund af plast. De tror tit, at plastik er mad. 95% af alle havfugle har bitte små stykker plastik i maven.


Play audiofile

Omkring 100.000 pattedyr og skildpadder og 1 million sjøfugl døyr kvart år på grunn av plast. Dei trur ofte at plastikk er mat. 95% av alle sjøfuglar har bitte små plastikkbitar i magen.

15
16

Mikroplast er meget farligere end når det er store stykker plastik. Alle dyr i havet kommer nemlig til at optage mikroplast fra vandet.


Play audiofile

Mikroplast er mykje farligare enn når det er store bitar plastikk. Alle dyr i havet kjem nemleg til å ta opp mikroplast frå vatnet.

17
18

Når dyr spiser plast ender mikroplasten i den mad vi spiser fra havet. Derved kommer den plast vi smider på jorden, i værste fald, til at ende i vores egne maver.


Play audiofile

Når dyr et plast endar mikroplasten i sjømaten vi et. Dermed kjem plasten vi kastar på land i verste fall til å ende i våre eigne magar.

19
20

Forskere har fundet ud af, at plastik ofte kommer fra mennesker, der bor 50 km fra kysten, fordi plastikken blæser rundt og ned i havet.


Play audiofile

Forskarar har funne ut at plastikk ofte kjem frå menneske som bur 50 km frå kysten, fordi plastikken bles rundt og ned i havet.

21
22

Verdensmål 14 handler bl.a. om at reducere forurening af havet. Tænker du over, hvad du gør af dit plastikaffald, når du smider det væk?


Play audiofile

Bærekraftsmål 14 handlarmellom anna om å redusere forureininga av havet. Tenkjer du over kva som skjer med ditt plastavfall når du kastar det?

23
Plastik i havet - (FNs 17 Verdensmål)

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh/ Nuotraukos/ Photo:
S1: Photolib.noaa.gov
S4: Brian Merrill - pixabay.com
S6: Kevin Krejci - flickr.com
S8: Sandra Altherr - pixabay.com
S10: Kein - commons.wikimedia.org
S12: MaxPixel.net
S14: Stefan Leijon - flickr.com
S16: Thue - commons.wikimedia.org
S18: John Brookes - pixabay.com
S20: RitaE - pixabay.com
S22: Globalgoals.org

Globalgoals.org
Forrige side Næste side
X