Giela
Kathrine Lysen, Katrine Skov & Sophus Lorentzen
Danmark var í 1600-1800-árunum eitt hjálandaveldi. Danmark hevði millum annað sett seg niður í Grønlandi, Vesturafrika, India og Karibia (Vesturindia).
Danmark var i 1600-1800 tallet kolonimagt. Danmark havde bl.a. kolonier i Grønland, Vestafrika, Indien og Caribien (Vestindien).
Vesturindisku oyggjarnar vóru tær tríggjar oyggjarnar: Sankt Thomas, Sankt Jan og Sankt Croix. Tær vóru danskar frá 1691-1917.
Dansk Vestindien bestod af tre øer: Sankt Thomas, Sankt Jan og Sankt Croix. De var danske fra 1691-1917.
Í 1672 settu danir seg niður á Sankt Thomas, og í 1718 yvirtók Danmark Sankt Jan, sum annars hoyrdi til Ongland. Í 1733 keypti Danmark Sankt Croix frá Fraklandi.
I 1672 blev der startet en koloni på Sankt Thomas, og i 1718 erobrede Danmark Sankt Jan, som ellers tilhørte England. I 1733 købte Danmark Sankt Croix af Frankrig.
Vesturindisku oyggjarnar vóru partur av víðgitna “Tríkantshandlinum”. Danmark býtti klæðir og vápn um við trælir í Afrika, sum síðani vórðu sigldir til Vesturindia. Her vórðu teir býttir um við sukur, tubbak og bummull, sum varð siglt til Danmarkar.
Dansk Vestindien var en del af den berømte “Trekantshandel”. Danmark byttede tøj og våben til slaver i Afrika, som de sejlede til Vestindien. Her byttede man dem for sukker, tobak og bomuld, som blev sejlet til Danmark.
Trælirnir vórðu tiknir og fluttir burtur úr heimum teirra. Teir arbeiddu hart allan dagin og búðu undir ræðuligum umstøðum. Summir trælir flýddu úr plantasjunum.
Slaverne blev bortført fra deres hjem. De arbejdede hårdt dagen lang og boede under forfærdelige forhold. Nogle slaver flygtede fra plantagerne.
Vart tú fangaður, hevði tað stórar avleiðingar. Summir vórðu fleingdir, aðrir tað, ið var uppaftur verri.
Hvis man blev fanget, havde det store konsekvenser. Nogle blev pisket, andre det der var meget værre.
3. juli 1848 legði danski ríkisumboðsmaðurin, Peter von Scholten, trælahaldið niður í Vesturindia.
Den 3. juli 1848 ophævede den danske generalguvernør, Peter von Scholten, slaveriet i Vestindien.
Í gamla Vesturindia ber til at síggja Fort Christian og Fort Frederik, sum bæði eru í gomlum donskum býum.
På det gamle Dansk Vestindien kan man bl.a. se Fort Christian og Fort Frederik, der begge ligger i gamle danske byer.
Tær tríggjar oyggjarnar vórðu seldur til USA í 1917 fyri 25 milliónir dollarar. Flestu fólkini, sum búgva har, eru eftirkomarar frá trælunum. Oyggjarnar eita í dag Virginoyggjarnar (US Virgin Islands).
De tre øer blev solgt til USA i 1917 for 25 millioner dollar. De fleste indbyggere er efterkommere af slaverne. Øerne hedder i dag Jomfruøerne (US Virgin Islands).
Høvuðsstaðurin í Virginoyggjunum eitur Charlotte Amalie, og tað eru enn nógvir vegir við donskum nøvnum.
Hovedstaden på Jomfruøerne hedder Charlotte Amalie, og der findes stadig mange vejnavne på dansk.
Í dag er ferðavinna høvðusvinna í Virginoyggjunum. Har vitja fleiri enn 2 milliónir ferðafólk um árið.
I dag lever Jomfruøerne af turisme. Der kommer mere end 2 millioner besøgende om året.
Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva: S1+24: Sanni Craft S4: George Webster/ 1800 - commons.wikimedia.org S6+22+26: Martin Lie - commons.wikimedia.org S8: Jason Crotty - flickr.com S10: Sémhur - commons.wikimedia.org S12: http://ctlsites.uga.edu S14: Brantz Mayer/ 1854 - commons.wikimedia.org S16: www.virgin-islands-history.org S18: N2theBlue - commons.wikimedia.org S20: Jerry Woody - commons.wikimedia.org