schafte
Stine Kaiser
Ouerseet tu norweegisch foon Connie Isabell KristiansenÍ Danmörku er Öskudagur fyrst og fremst barnahátíð. Danska orðið fyrir ¨Öskudag er “fastelavn” og kemur frá þýska orðinu “Fastelanbend” sem þýðir föstu-aftan. Öskudagurinn er oftast í febrúar.
I Danmark er Fastelavn først og fremst barnas fest. Ordet fastelavn kommer fra det tyske “Fastelabend”, som betyr “faste-aften”. Fastelavn faller ofte i februar.
Í gamla daga héldu menn öskudagshátíð kvöldið fyrir 40 daga föstu. Á föstunni borðuðu menn einungis gróft brauð, graut og fisk. Þegar föstunni lýkur byrja páskarnir.
I gamle dager holdt man en fastelavnsfest kvelden før de 40 fastedagene. I fasten spiste man kun grovt brød, grøt og fisk. Når fasten er over begynner påsken.
Í dag slá menn ,,köttinn úr tunnunni” á Öskudag. Í gamla daga var lifandi köttur í tunnunni, sem var tákn hins illa. Í dag er tunnan fyllt með nammi og kötturinn gerður úr pappír.
I dag slår man “katten ut av tønnen” til fastelavn. I gamle dager var det en levende katt i tønnen, som man forbandt med det onde. I dag fylles tønnen med godteri og en katt laget av papir.
Á Öskudaginn klæðir maður sig upp. Í gamla daga klæddi maður sig upp sem djöful til þess að hræða hið vonda burt. Í dag eru mismunandi búningar. Oft eru veitt verðlaun fyrir besta búninginn.
TIl fastelavn kler man seg ut. I gamle dager kledte man seg ut som djevler for å skremme det onde vekk. I dag er det forskjellige utkledninger. Ofte er det en premie til den best utkledte.
Sá, sem slær tunnuna niður, verður ,,katta-kóngur’’, og einnig er krýnd ,,katta-drottning”.
Den som slår tønnen ned, blir “kattekonge”, og det kåres også en “kattedronning”.
Öskudagsvöndur er greinabúnt - oftast úr birki. Í gamla daga hýddi (sló) maður börnin sín með vendinum til að minna á þjáningar Jesú á páskunum.
Et fastelavnsris består av bundne greiner - oftest fra bjørketre. I gamle dager riste (slo) man barna sine med fastelavnsriset til minne om Jesu lidelser i påsken.
Öskudagsvöndur í dag er skreyttur með skrauti klipptu úr pappír, fjöðrum og blómum úr silkipappír. Maður getur líka verið heppinn og fengið öskudagsvönd með nammi á.
Fastelavnsris er i dag dekorert med papirpynt, fjær og blomster i silkepapir. Man kan også være heldig å få et fastelavnsris med godteri på.
Man spiser også fastelavnsboller, som er søte boller med vaniljekrem inni.
Að ganga í hús er venja á Öskudaginn. Uppáklædd börn ganga á milli húsa og syngja öskudagslög. Börnin fá pening eða nammi sem þakklæti fyrir sönginn.
Å rasle er en skikk til fastelavn. Utkledte barn går fra dør til dør og synger fastelavnssanger. Barna får penger eller godteri som takk for sangen.
Börnin syngja: ,,Öskudagur er mitt nafn, bollur vil ég fá, ef ég fæ engar bollur, þá verð ég með læti.”
Barna synger: “Fastelavn er mitt navn, boller vil jeg ha, hvis jeg ingen boller får, så lager jeg ballade”.
Skemmtilegur leikur á Öskudaginn getur verið að ,,bíta í bollu”. Hann gengur út á að vera fljótastur að borða bollu með hendurnar fyrir aftan bak. Bollan hangir í snæri fyrir ofan andlitið.
En morsom lek til fastelavn kan være å “bite av bollen”. Det gjelder å være den raskeste til å spise en bolle med hendene på ryggen. Bollen henger i en snor foran ansiktet.
Feirer man fastelavn der du kommer fra?
Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva: S1+8+10+16+28: Stefan Åge Hardonk Nielsen S4: Erbs55 - pixabay.com S6: commons.wikimedia.org S12+18+22+24+26: Stine Kaiser S14: Albert d´Arnoux - 1857 S20: dengangi50erne.blogspot.dk