valodu
Freja Nicolajsen, Emma Gade og Stine Sørensen - Vonsild Skole
Tulkojums uz norvēģu (būkmols) valodu Ellen Birgitte JohnsrudPlast är ett stort problem i världshaven. Det är ca 8 miljoner ton plast, som hamnar i havet varje år. Man förväntar sig att om 10 år så kommer det leda till att det är 16 miljoner ton om året.
Plastikk er et stort problem i verdenshavene. Det er ca. 8 mill. tonn plastikk som ender i havet hvert år, og man forventer at det kan bli 16 millioner tonn i året om ti år.
Av de 8 milioner ton plast som slutar i havet sjunker 70% av det till botten. Snart kan det vara mer plast än fisk i havet.
Av de 8 millionene tonn plastikk som ender i havet årlig synker 70% av det til bunnen. Snart kan det være mer plastikk enn fisk i havet.
På Jyllands västkust i Danmark flyter det in över 1000 ton plast varje år.
På den jyske vestkysten av Danmark skyller det over 1000 tonn plast i land hvert år.
När plastet ligger i havet gör solens UV strålar plasten spröd. Då blir plasten lätt och blir till sist till mikroplast, som man inte kan se. Det försvinner aldrig.
Når plastikk ligger i havet gjør solens UV- stråler plastikken sprø. Da går plastikken lett i stykker og blir til slutt til mikroplast som man ikke kan se. Det forsvinner aldri.
Plast håller i lång tid, för det blir till mikroplast. Något plast håller i 500 år, för det blir till mikroplast.
Plastikk holder lenge før det blir til mikroplast. Noe plastikk holder i 500 år før det blir til mikroplast.
Omkring 100000 däggdjur och sköldpaddor och 1 miljon havsfåglar dör varje år på grund av plast. De tror ofta att att plast är mat. 95% av alla havsfåglar har små bitar plast i magen.
Omkring 100.000 pattedyr og skildpadder og 1 million sjøfugler dør hvert år på grunn av plast. De tror ofte at plastikk er mat. 95% av alle sjøfugler har bitte små plastikkbiter i magen.
Mikroplast är mycket farligare än när det finns större bitar av plast. Alla djur i havet kommer nämligen att absorbera mikroplast i vattnet.
Mikroplast er mye farligere enn når det er store biter plastikk. Alle dyr i havet kommer nemlig til å ta opp mikroplast fra vannet.
När djur äter plast så hamnar mikroplasten i den mat vi äter från havet. Därmed kommer den plast vi slänger på jorden i värsta fall i våra egna magar.
Når dyr spiser plast ender mikroplasten i sjømaten vi spiser. Dermed kommer plasten vi kaster på land i verste fall til å ende i våre egne mager.
Forskare har kommit fram till att plast ofta kommer från människor, de bor 50 km från kusten, eftersom plasten blåser runt och ner i havet.
Forskere har funnet ut at plastikk ofte kommer fra mennesker som bor 50 km fra kysten, fordi plastikken blåser rundt og ned i havet.
Globala målet 14 handlar bl.a om att dra ner på föroreningen i havet. Tänker du över vad du gör med ditt plastavfall, när du slänger bort det?
Bærekraftsmål 14 handler bl.a. om å redusere forurensningen av havet. Tenker du over hva som skjer med ditt plastavfall når du kaster det?
Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh: S1: photolib.noaa.gov S4: Brian Merrill - pixabay.com S6: Kevin Krejci - flickr.com S8: Sandra Altherr - pixabay.com S10: Kein - commons.wikimedia.org S12: MaxPixel.net S14:Stefan Leijon - flickr.com S16: Thue - commons.wikimedia.org S18: John Brookes - pixabay.com S20: RitaE - pixabay.com S22: Globalgoals.org