kalbą
Stine Kaiser
Išversta į vokiečių iš Danielli K. CavalcantiI Danmark er Fastelavn først og fremst barnas fest. Ordet fastelavn kommer fra det tyske “Fastelabend”, som betyr “faste-aften”. Fastelavn faller ofte i februar.
In Dänemark ist Fasching zuallererst ein Kinderfest. Das Wort „Fasching“ kommt von dem deutschen Wort “Fastelabend”, das „Fastabend” bedeutet. Fasching ist oft im Februar.
I gamle dager holdt man en fastelavnsfest kvelden før de 40 fastedagene. I fasten spiste man kun grovt brød, grøt og fisk. Når fasten er over begynner påsken.
Früher feierte man Fasching am Abend vor den 40 Fasttagen. Während der Fastenzeit wurde nur grobes Brot, Brei und Fisch gegessen. Wenn die Fastenzeit vorbei ist, beginnt Ostern.
I dag slår man “katten ut av tønnen” til fastelavn. I gamle dager var det en levende katt i tønnen, som man forbandt med det onde. I dag fylles tønnen med godteri og en katt laget av papir.
Heutzutage zur Faschingszeit schlägt man „die Katze aus der Tonne“. Früher war eine lebende Katze in der Tonne, die man mit dem Bösen verband. Heute ist die Tonne mit Süßigkeiten und einer gebastelten Katze aus Papier gefüllt.
TIl fastelavn kler man seg ut. I gamle dager kledte man seg ut som djevler for å skremme det onde vekk. I dag er det forskjellige utkledninger. Ofte er det en premie til den best utkledte.
Zu Fasching verkleidet man sich. Früher verkleidete man sich als Teufel, um das Böse zu verscheuchen. Heute gibt es verschiedene Kostüme. Oft gibt es einen Preis für die am besten Verkleideten.
Derjenige, der die Tonne niederschlägt, wird zum „Katzenkönig“ benannt, und es wird ebenfalls eine „Katzenkönigin“ gekührt.
Et fastelavnsris består av bundne greiner - oftest fra bjørketre. I gamle dager riste (slo) man barna sine med fastelavnsriset til minne om Jesu lidelser i påsken.
Eine Fastnachtsrute ist ein Bündel von Zweigen – meistens aus einer Birke. Früher schlug man seine Kinder mit einer Fastnachtsrute, um an das Leiden Jesu an Ostern zu erinnern.
Fastelavnsris er i dag dekorert med papirpynt, fjær og blomster i silkepapir. Man kan også være heldig å få et fastelavnsris med godteri på.
Die Fastnachtsrute ist heutzutage mit gebastelten Papierschmuck, Federn und Blumen aus Seidenpapier dekoriert. Man kann auch Glück haben, und eine Fastnachtsrute mit Süßigkeiten bekommen.
Man isst auch Faschingswecken, welche süße weiche Brötchen mit Vanillecreme sind.
Å rasle er en skikk til fastelavn. Utkledte barn går fra dør til dør og synger fastelavnssanger. Barna får penger eller godteri som takk for sangen.
Das sogenannte Rasseln ist ein Brauch zu Fasching: Verkleidete Kinder gehen von Tür zu Tür und singen Faschingslieder. Die Kinder bekommen Geld oder Süßigkeiten als Dankeschön für das Lied.
Barna synger: “Fastelavn er mitt navn, boller vil jeg ha, hvis jeg ingen boller får, så lager jeg ballade”.
Die Kinder singen: „Fasching ist mein Name, Wecken will ich haben, wenn ich keine Wecken krieg’, dann mache ich Ärger.”
En morsom lek til fastelavn kan være å “bite av bollen”. Det gjelder å være den raskeste til å spise en bolle med hendene på ryggen. Bollen henger i en snor foran ansiktet.
Ein lustiges Spiel für den Fasching kann „beiß das Milchbrötchen“ sein. Es geht darum ein Milchbrötchen mit den Händen hinter dem Rücken am schnellsten zu essen. Das Milchbrötchen hängt dabei an einer Schnur vor dem Gesicht.
Foto/ Myndir: S1+8+10+16+28: Stefan Åge Hardonk Nielsen S4: Erbs55 - pixabay.com S6: commons.wikimedia.org S12+18+22+24+26: Stine Kaiser S14: Albert d´Arnoux - 1857 S20: dengangi50erne.blogspot.dk