tungumál
Stefan Nielsen
þýtt á íslensku frá Helga Dögg SverrisdóttirFregatten Jylland er verdens lengste treskip som fortsatt er bevart. Det er 71 meter langt og nesten 14 meter bredt. Skipet ble sjøsatt 20. november 1860.
Freigátan Jótland er heimsins lengsta tréskip sem hefur varðveist. það er 71 metri að lengd og næstum 14 metra á breidd. Það var sjósett 20. nóvember 1860.
Fregatten Jylland var det tredje av fire planlagte skip i Niels Juel-klassen. De andre het ´Niels Juel´, ´Fregatten Sjælland´ og ´Peder Skram´.
,,Freigátan Jótland” var þriðja skipið af fjórum sem ákveðið var að byggja fyrir flotann: Hin voru,,Niels Juel,, Freigátan Sjáland” og ,,Peder Skram”.
Fregatten ble bygd som både seilskip og dampskip. Det hadde tre master med 29 seil og en dampmotor med 400 HK.
Freigátan var byggð sem seglskip og gufuskip. Það hafði þrjú möstur með 29 seglum og einni gufuvél með 400 hestöfl.
På det tidspunktet var det flåtens raskeste skip. Det kunne seile opp til 15 knop (27 km/t).
Á þessum tíma var það hraðskreiðasta skip flotans. Það gat siglt allt að 15 hnúta (27 km/t).
Fregatten hadde et mannskap på 437 mann som arbeidet i skiftlag: 4 timers arbeid, 4 timers søvn og 4 timer til mat og avslapping. De yngste var 14 år og ble kalt “krutt-aper”, fordi de skulle hente krutt.
Freigátan hafi 437 áhafnarmeðlimi sem unnu á vöktum. 4 tíma vinna, 4 tíma hvíld og 4 tímar til að matast og hvíla sig. Þeir yngstu voru 14 ára og kallaðir ,,púðurplebbar” því þeir sóttu púðrið.
Á skipinu voru 44 fallbyssur. 30 sænskar fallbyssur úr járni og 14 aðrar.
Árið 1862 var skipið í Færeyjum og var með á heimssýningunni í London.
I 1864 ble det krig mellom Danmark på den ene siden og Preussen og Østerrike på den andre. Krigen het den 2. Slesviske krigen. Fregatten var med på ´Slaget ved Helgoland´ den 9. mai.
Árið 1864 fór Danmörk í stríð gegn Prússlandi og Austurríki. Það hét annað Slévíska stríðið. Freigátan var með í ,,Orustan við Helgoland” þann 9. maí.
Sjøslaget varte i to timer, og Jylland avfyrte 611 skudd. Det ble skutt hull i siden på fregatten Jylland, og Danmark mistet 14 mann i alt. Disse ble begravet i Kristiansand i Norge.
Sjóorustan stóð í tvo tíma og 611 skotum var skotið. Það komu skot í síðu Freigáturnnar Jótland og Danmörk missti i allt 14 manns sem voru grafnir í Kristiansand í Noregi.
Danmark vant sjøslaget, men tapte krigen. Danmark mistet Slesvig-Holstein i Nord-Tyskland og helt opp til Kongeåen i Sønderjylland.
Danmörk vann sjóorustuna, en tapaði stríðinu. Danmörk missti Slésvík-Holstein (Norður Þýskaland) og allt að Kongeåen (Suður- Jótland).
Fra 1874-1886 fungerte fregatten som kongeskip for kong Christian den 9. Han besøkte både Island, Færøyene og Russland med skipet.
Á árunum 1874-1886 var freigátan notuð sem konungsskip fyrir Kristján 9. Hann heimsótti Ísland, Færeyjar og Rússland með skipinu.
Fra 1936-1959 lå fregatten i København. Her fungerte det som hotellskip for barn fra landsbygda som var på leirskole i København.
Á árunum 1936-1959 lá freigátan í Kaupmannahöfn. Það var notað sem dvalarstaður fyrir börn af landsbyggðinni sem voru í skólabúðir í Kaupmannahöfn.
I 1960 kom fregatten Jylland til Ebeltoft, hvor den ligger i dag. Etter mange års restaurering kunne skipet innvies som museum i 1994.
Árið 1960 kom Freigátan Jótland til Ebeltoft þar sem hún er í dag. Eftir margra ára endurgerð vígðist skipið sem safn árið 1994.
Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh: S1+10: Carl Locher - 1876+1877 - commons.wikimedia.org S4: www.fregatten-jylland.dk S6+12: Christian Mølsted - 1862-1930 - commons.wikimedia.org S8+14+30: Stefan Åge Hardonk Nielsen S16+18: Carl Dahl (1812-1865) - commons.wikimedia.org S20: Josef Carl Berthold Puettner (1821-1881) - commons.wikimedia.org S22: NordNordWest - commons.wikimedia.org S24: Laurits Regner Tuxen (1853-1927) - commons.wikimedia.org S28: Mdj - commons.wikimedia.org Se mere: www.fregatten-jylland.dk