Aftur til leiting
Broyt
mál
mál
Sænski kosningarétturinn
Den svenske stemmeretten
Filippa Ryttergard, Östergårddskolan
Týtt: Kathrine Vik Tollaksen
4
Á 1900-öld fengu karlmenn að kjósa en ekki konur. Karlmennirnir þurftu að þéna ákveðna upphæð á hverju ári til að mega kjósa, bara 8% fengu að kjósa þá.
På 1900-tallet hadde menn stemmerett, men ikke kvinner. Mannen måtte ha en viss inntekt for å kunne stemme. Det var bare 8% som fikk stemme da.
6
Árið 1909 var mönnum leyft að kjósa þegar þeir voru 24 ára. Þeir áttu að vera skuldalausir í þrjú ár og hafa verið í herþjónustu.
I 1909 fikk man stemte om man hadde fylt 24 år. De skulle også ha vært gjeldfrie i tre år og ha tjent verneplikten.
8
Árið 1909 mátti maður ekki kjósa ef maður hafði orðið gjaldþrota eða fengið fátækrarstyrk.
I 1909 fikk du ikke stemme om du hadde gått konkurs noen gang eller hadde vært ivaretatt av fattigomsorgen.
10
Kvinnene begynte å kreve stemmerett mot slutten av 1800-tallet, men det førte ikke helt frem.
12
Í stað þess að konur fengju að kjósa árið 1902 kom tillaga á ríkisdaginn að ,,giftir karlar ættu að kjósa tvisvar, fyrir sig og eiginkonu sína.” Þetta ergði margar konur.
I stedet for at kvinnene skulle få stemmerett kom det i 1902 et forslag til den svenske riksdagen om at “gifte menn skulle få stemme 2 ganger, en for seg selv og en for sin kone.” Dette opprørte mange kvinner!
14
Nú hafði baráttan fyrir kosningarétti kvenna hafist í alvöru! Árið 1903 voru stofnuð ,,Landssamtök um pólitískan atkvæðisrétt kvenna.” Árið 1917 voru komnir 17000 meðlimir.
Nå hadde kampen for den kvinnelige stemmeretten begynt for alvor! I 1903 ble “Landsforeningen for kvinnens politiske stemmerett” dannet. I 1917 hadde de 17000 medlemmer!
16
Það var ekki fyrr en 1919 sem konur fengu kosningarétt, eftir meira en 35 ára baráttu! Árið 1921 var í fyrsta skiptið sem konur fengu að kjósa.
Det var ikke før 1919 at kvinnene fikk stemmerett, etter mer enn 35 års kamp! 1921 var den første gangen kvinner fikk være med å stemme!
18
Árið 1921 fengu karlar og konur að kjósa sem voru 23 ára, höfðu ekki hlotið refsingu og karlarnir höfðu sinnt herþjónustu. Árið 1922 var kröfunni um að karlar hefðu verið i herþjónustu fjarlægð.
I 1921 fikk menn og kvinner som hadde fylt 23 år stemme. De måtte være ustraffede og menn måtte ha avtjent verneplikten. I 1922 ble kravet om at mannen skulle ha avtjent verneplikten bort.
20
Árið 1937 fékk maður að kjósa jafnvel þó manni hafi verið refsað á einhvern hátt. Árið 1945 máttu allir sænskir ríkisborgarar kjósa ef þeir voru orðnir 21 árs.
I 1937 fikk man stemme selv om man hadde vært straffet på noen måte. I år 1945 fikk alle svenske statsborgere stemme om de hadde fylt 21 år.
22
I dag (2018) får alle svenske statsborgere stemme om de har fylt 18 år.
24
Alheimsmarkmið nr.5 snýst um jafnrétti kynja. Í Svíþjóð eru réttindi karla og kvenna jöfn. Er það svo í þínu landi og hversu gamall þarftu að vera til að kjósa?
FNs bærekraftsmål nr 5 handler om likestilling mellom kjønnene. I Sverige er det like rettigheter for menn og kvinner. Er det sånn i ditt land, og hvor gammel må man være for å stemme?
Sænski kosningarétturinn
Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh/ Nuotraukos/ Photo:
S1: Sasha Vinčić - flickr.com
S4: Porträtt- och Biografi-album öfver 1897 års Riksdags Andra Kammare
S6: Yabosid - commons.wikimedia.org - (1918-20)
S8: Okänd fotograf - (1957) - commons.wikimedia.org
S10: Emil Åberg - (1900) - commons.wikimedia.org
S12: Marinmuseum, Karlskrona - (1917) - commons.wikimedia.org
S14: Ellquist, O - commons.wikimedia.org
S16: Nordiska Museet - (1918)
S18: Haboportalen.se - (1919)
S20: Okänd fotograf
S22: Folkpartiet Liberalerna Göteborg - flickr.com
S24: Globalgoals.org
Globalgoals.org
© 2019 atlantbib.org
X