mál
Kirkkokadun koulu, Erdal Ungdomsskole, Søndermarksskolen, Skúlin við Streymin, Brattebergsskolan - Unge sprogpiloter i Norden, Nurmes 2024
Týtt: Skúlin við Streymin - Unge sprogpiloter i Norden, Nurmes 2024De nordiske landene er blant de mest like i verden. I mange år har forskjellen mellom menn og kvinner blitt mindre og det har vært med på å styrke økonomien og velferden i landene. Likevel er det fortsatt flere store forskjeller og utfordringer, som du kan lese om her. Boken er skrevet av elever i prosjektet “Unge språkpiloter i Norden” elevene har sammen oversatt og lest inn tekstene.
Nordurlond eru millum tey mest javnstillaðu londini í heiminum. Í fleiri ár er munurin millum menn og kvinnur minkaður, sum er við til at styrkja búskapin og vælferðina í londunum. Enn eru tó fleiri munir og avbjóðingar, sum tú kanst lesa um her. Bókin er skrivað vid støði í næmingaframløgum frá verkætlanini “Unge sprogpiloter i Norden”. Næmingarnir hava samstarvað um at umseta og lesa tekstirnar.
Lønn og arbeid
I alle de nordiske landene er det fortsatt stor forskjell på gjennomsnittlig lønn for menn og kvinner. I Norden er forskjellen i gjennomsnitt 15,4%.
Løn og arbeiði
Í Norðurlondum er enn stórur munur á miðallønini hjá monnum og kvinnum. Í Norðurlondum er munurin í miðal 15,4%.
Kvinner jobber mer med omsorg som f.eks pedagog og sykepleier. 97% av sykepleiere i Danmark er kvinner. Her er lønnen lav i forhold til hva mange menn tjener. Fortsatt er flest menn direktører og sjefer.
Kvinnur arbeiða í størri mun innan umsorgan og røkt t.d. námsfrøði og sjúkrarøkt. 97% av sjúkrarøktarfrøðingunum í Danmark eru kvinnur. Lønin er lægri samanborið við tað, nógvir menn tjena. Stjórar og leiðarar eru í flestu førum menn.
Politik og makt
I Norden har man i mange år hatt demokrati. Kvinner fikk stemmerett senere enn menn. I Danmark fikk de først stemmerett i 1915 og flere menn enn kvinner har blitt valgt som politikere. Fra år 2000 har flere sterke kvinner vært forbilder i politikken.
Politikkur og vald
Demokrati hevur verið í Norðurlondum í fleiri ár. Kvinnur fingu valrætt seinni enn menn. Í Danmark fingu kvinnur valrætt í 1915 og fleiri menn enn kvinnur eru vald. Men síðani ár 2000 hava fleiri sterkar kvinnur verið fyrimyndir í politikki.
Alle har bruk for forbilder i politikken. Derfor var det viktig for Danmark, da de i 2011 fikk sin første kvinnelige statsminister. Finland fikk en kvinnelig president, Tarja Halonen i 2000-2012, og har siden hatt Sana Marin som en populær statsminister fra 2019. På Færøyene var Marita Petersen statsminister fra 1993.
Øll hava brúk fyri fyrimyndum innan politikk. Tað hevði týdning, tá Danmark fekk fyrsta kvinnuliga forsætisráðharran í 2011. Tarja Halonen gjørdist kvinnulig Løgtingsforskvinna í Finnlandi í 2000-2012 og Sana Marin gjørdist forsætisráðharri í 2019. Marita Petersen gjørdist føroyskur løgmaður í 1993.
Verneplikt
I Forsvaret har det i mange år kun vært menn som har hatt verneplikt, og for kvinner har det vært mer utfordrende å få en karriere som soldat. Flere og flere kvinner blir nå en del av forsvaret.
Verjuskylda
Í fleiri ár hava bert menn havt verjuskyldu í herinum. Hjá kvinnum hevur verið torførari at sleppa í herin.
I Norge ble det innført verneplikt for kvinner i 2015, i Sverige i 2017 og akkurat nå arbeider regjeringen i Danmark også for å gi menn og kvinner like muligheter og sikre at kvinner får bedre vilkår i landet.
Í Noregi fingu bæði kyn verjuskyldu í 2015. Í Svøríki fingu kvinnur verjuskyldu í 2017. Í løtuni arbeiðir Danmark eisini fyri javnstøðu hjá bæði mannfólki og konufólki og trygd fyri, at kvinnur fáa betri treytir í landinum.
Utdanning
I Norden har alle, uansett kjønn, religion og seksuell legning, lik rett til gratis utdanning. Likevel gjør ikke gutter og jenter det like bra på skolen. Jenter har bedre karakterer enn gutter i de fleste fag i alle de nordiske landene.
Útbúgving
Í Norðurlondunum hava øll, uttan mun til kyn, átrúnað og seksualitet líka rætt til ókeypis útbúgving. Hóast hetta klára dreingir og gentur seg ikki líka væl í skúlanum. Gentur fáa betri karakterir enn dreingir í flestu lærugreinunum í øllum Norðurlondum.
Flere kvinner enn menn tar høyere utdanning i Norden. I Finland er 59% av dem som tar en akademisk eksamen kvinner, og 41% er menn. Tall fra de andre landene viser det samme.
Í Norðurlondunum taka fleiri kvinnur hægri útbúgving enn menn. Av teimum, ið taka akademiska próvtøku í Finnlandi eru 59% kvinnur og 41% menn. Tøl frá hinum Norðurlondunum vísa somu úrslit.
Det er et mål at personer med funksjonsnedsettelser skal kunne ta utdanning og jobbe på lik linje med funksjonsfriske. I dag er det fortsatt ikke likestilling på dette området i de nordiske landene.
Eitt mál er, at persónar, ið bera brek, skulu hava somu møguleikar fyri at fáa útbúgving og arbeiði, sum onnur í samfelagnum. Í dag er tað enn ikki javnt á hesum umráðunum í Nordurlondum.
Lik behandling er ikke det samme som likestilling. Rullestolramper, taktile ledelinjer, markert forkant på trapper og annen tilrettelegging kan bidra til økt likestilling for personer med funksjonsnedsettelse. I Norge er 104 000 mennesker med funksjonsnedsettelse uten arbeid.
Javnrættindi er ikki tað sama sum, at øll verða viðfarin eins. Rullistólarampur, føli-linjur og markeringar á gólvum og trapputrinum v.m. kann virka til frama fyri økt javnrættindi hjá fólki, ið bera brek. Í Noregi eru 104.000 fólk, ið bera brek, arbeiðsleys.
Nasjonale minoriteter
En nasjonal minoritet er en minoritetsgruppe i samfunnet som har felles religion, kultur eller språk, og som har bodd lenge i landet. En nasjonal minoritet har rett til å snakke og bruke sitt eget språk i hverdagen, og har rett til utdanning på eget språk.
Tjódarminnilutar
Ein tjóðarminniluti er ein minnilutabólkur í samfelagnum, ið hevur felags trúgv, mentan ella mál og sum hevur verið í landinum leingi. Ein tjóðarminniluti hevur rætt til at nýta egið mál í dagligdegnum og fáa útbúgving á egnum máli.
I Norden er det nasjonale minoriteter i Finland, Sverige og Norge. Jøder, romer, tatere, kvener, skogfinner, finsksvensker, finsk karelier, sverigefinner og tornedalinger er nasjonale minoriteter. Samer og inuiter har status som urfolk.
Í Norðurlondum eru tjóðarminnilutar í ávikavist Finnlandi, Svøríki og Noregi. Jødar, rómverjar, sigøjnarar, skógarfinnar, finsk svenskarar, finsk karelar, svenskt finnar og tornadalbingar eru tjóðarminnilutar. Sámar og inuittar verða mett sum upprunafólk.
You've finished the book Likestilling i Norden
Kirkkokadun koulu, Erdal Ungdomsskole, Søndermarksskolen, Skúlin við Streymin, Brattebergsskolan - Unge sprogpiloter i Norden, Nurmes 2024
Týtt: Skúlin við Streymin - Unge sprogpiloter i Norden, Nurmes 2024