NB
Broyt
mál
Islandske nasjonaldrakter
NB
2
Islandske nasjonaldrakter

Helga Dögg Sverrisdóttir

Týtt: Eli Brøndbo
3
4

På Island finnes det mange forskjellige nasjonaldrakter. Det finnes flere drakter til kvinner enn til menn. Nasjonaldraktene er veldig gamle og har endret seg gjennom århundrene.

På Island finnes det mange forskjellige nasjonaldrakter. Det finnes flere drakter til kvinner enn til menn. Nasjonaldraktene er veldig gamle og har endret seg gjennom århundrene.

5
6

De islandske nasjonaldraktene er mange forskjellige drakter som kjennetegner den islandske nasjon. Før i tiden var det folket sitt alminnelige tøy, men i dag brukes draktene ved festlige tilstelninger.

De islandske nasjonaldraktene er mange forskjellige drakter som kjennetegner den islandske nasjon. Før i tiden var det folket sitt alminnelige tøy, men i dag brukes draktene ved festlige tilstelninger.

7
8

“Upphlutur” var en del av kvinnene sin bekledning. Den består av en snøret, ermløs og pyntet vest, en nederdel, et forkle og en lue med dusk. I det 18.århundre brukte kvinner ullstrømper og skinnsko.

“Upphlutur” var en del av kvinnene sin bekledning. Den består av en snøret, ermløs og pyntet vest, en nederdel, et forkle og en lue med dusk. I det 18.århundre brukte kvinner ullstrømper og skinnsko.

9
10

Vesten er åpen og snørt med et metallkjede som sitter på magestykket. Den er laget for at vesten skal sitte stramt på kroppen.

Vesten er åpen og snørt med et metallkjede som sitter på magestykket. Den er laget for at vesten skal sitte stramt på kroppen.

11
12

“Upphlutur” fra det 19.århundre forandret seg i takt med tiden, med moten og de tøystoffer man kunne få. “Upphlutur” fra det 19.århundre var veldig annerledes enn i perioden før.

“Upphlutur” fra det 19.århundre forandret seg i takt med tiden, med moten og de tøystoffer man kunne få. “Upphlutur” fra det 19.århundre var veldig annerledes enn i perioden før.

13
14

Luen var lav, sydd av speilfløyel med en lang, svart silkedusk. Det var en liten sylinder av edelmetall på dusken.

Luen var lav, sydd av speilfløyel med en lang, svart silkedusk. Det var en liten sylinder av edelmetall på dusken.

15
16

“Peysuföt” fra det 18.århundre brukte å være svart eller mørkeblå. Drakten hadde ikke vest. Luen var dyp, fylt med veldig fin sort ull og hadde rød, grønn, blå eller svarte dusk.

“Peysuföt” fra det 18.århundre brukte å være svart eller mørkeblå. Drakten hadde ikke vest. Luen var dyp, fylt med veldig fin sort ull og hadde rød, grønn, blå eller svarte dusk.

17
18

”Peysuföt” fra det 19.århundre forandret seg i takt med tiden, moten og de tøystoff man kunne få. Nå ble ermene med puff på skuldrene og med en stor sløyfe til.

”Peysuföt” fra det 19.århundre forandret seg i takt med tiden, moten og de tøystoff man kunne få. Nå ble ermene med puff på skuldrene og med en stor sløyfe til.

19
20

Vanlig antrekk for menn var knelange ullbukser eller lange bukser, dobbeltspent vest, skjorte eller bluse og lue med kort dusk.

Vanlig antrekk for menn var knelange ullbukser eller lange bukser, dobbeltspent vest, skjorte eller bluse og lue med kort dusk.

21
22

Nasjonaldraktene til jenter minner mye om draktene til kvinner. Jentene har et skjerf til antrekket.

Nasjonaldraktene til jenter minner mye om draktene til kvinner. Jentene har et skjerf til antrekket.

23
24

Draktene til guttene er likedan som for menn. Knebukser, bluse, vest og en lue med dusk. De bruker skinnsko til draktene hvis man har.

Draktene til guttene er likedan som for menn. Knebukser, bluse, vest og en lue med dusk. De bruker skinnsko til draktene hvis man har.

25
26

Denne drakten kalles “skautbúningur”  og er penere enn de andre. Nå er det kommet et belte på, og hodeplagget er flottere. Denne drakten ble brukt til høytidelige anledninger før i tiden.

Denne drakten kalles “skautbúningur”  og er penere enn de andre. Nå er det kommet et belte på, og hodeplagget er flottere. Denne drakten ble brukt til høytidelige anledninger før i tiden.

27
28

“Kyrtill” var en festdrakt i det 18.århundre. Den ble brukt til konfirmasjoner og bryllup. “Fjeldkvinden”, bruker den på Islands nasjonaldag den 17.juni, når hun holder tale.

“Kyrtill” var en festdrakt i det 18.århundre. Den ble brukt til konfirmasjoner og bryllup. “Fjeldkvinden”, bruker den på Islands nasjonaldag den 17.juni, når hun holder tale.

29
30

Kjenner du noen som har en islandsk nasjonaldrakt?

Kjenner du noen som har en islandsk nasjonaldrakt?

31
Islandske nasjonaldrakter

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Govvá/ Guvvieh/ Nuotraukos/ Fotod/ Bil/ Photo:

S1-30: Heimilisiðnaðarfélag Íslands

Íslenskir þjóðbúningar | Heimilisiðnaður
(heimilisidnadur.is)
Forrige side Næste side
X