mál
Stine Kaiser
Týtt: June-Eyð JoensenTeknmál: Lone Kjær Nielsen
I Danmark er fastelavn først og fremmest børnenes fest. Ordet fastelavn kommer fra det tyske “Fastelabend”, som betyder “faste-aften”. Fastelavn falder ofte i februar.
Í Danmark er føstulávint fyrst og fremst eitt hald fyri børnini. Orðið, føstulávint, stavar frá týska orðinum, “Fastelabend”, sum merkir “føstu-kvøld”. Føstulávint er ofta í februar.
I gamle dage holdt man en fastelavnsfest aftenen før de 40 fastedage. I fasten spiste man kun groft brød, grød og fisk. Når fasten er slut begynder påsken.
Fyrr í tíðini varð føstulávintveitsla hildin kvøldið fyri teir 40 føstudagarnar. Í føstuni ótu tey bara grovt breyð, greyt og fisk. Tá føstan er av, byrja páskirnar.
I dag slår man “katten af tønden” til fastelavn. I gamle dage var der en levende kat i tønden, som man forbandt med det onde. I dag fyldes tønden med slik og en kat lavet af papir.
Nú á døgum sláa vit tunnu á føstulávint. Fyrr var ein livandi ketta í tunnuni, sum varð sett í samband við tað ónda. Nú verður tunnan fylt við góðgæti og einari kettu úr pappíri.
Til fastelavn klæder man sig ud. I gamle dage klædte man sig ud som djævle for at skræmme det onde væk. I dag er der forskellige udklædninger. Ofte er der en præmie til bedst udklædte.
Á føstulávint lata vit okkum í grýluklæði. Fyrr í tíðini lótu tey seg í sum illimaður fyri at styggja tað ónda burtur. Nú á døgum lata fólk seg í ymisk klæðir. Ofta er ein virðisløn til bestu grýluna.
Tann, ið slær alt av tunnuni, verður “katta-kongur”, og ein “katta-drotning” verður eisini vald.
Et fastelavnsris er et bundt grene - oftest fra et birketræ. I gamle dage risede (slog) man sine børn med fastelavnsriset til minde om Jesu lidelser i påsken.
Eitt føstulávintsrís er eitt bundi av greinum - oftast av einum birkitræi. Fyrr í tíðini flongdu tey børn síni við føstulávintsrísinum til minnis um Jesu líðingar á páskum.
Fastelavnsris i dag er dekoreret med pynt klippet af papir, fjer og blomster i silkepapir. Man kan også være heldig at få et fastelavnsris med slik på.
Føstulávintsrís eru í dag prýdd við pappírsklippi, fjaðrum og blómum úr silkipappíri. Tú kanst eisini vera heppin og fáa eitt føstulávintsrís við góðgæti uppá.
Vit eta eisini føstulávintsbollar, sum eru søtligir bollar við vaniljukremi inní.
At rasle er en skik til fastelavn. Udklædte børn går fra dør til dør og synger fastelavnssange. Børnene får penge eller slik som tak for sangen.
At “ringla” er ein siður á føstulávint. Grýluklødd børn ganga hús av húsi og syngja føstulávintssangir. Børnini fáa pengar ella góðgæti sum tøkk fyri sangin.
Børnene synger: “Fastelavn er mit navn, boller vil jeg have, hvis jeg ingen boller får, så laver jeg ballade”.
Børnini syngja: “Føstulávint er navn mítt, eg vil hava bollar, um eg ikki fái bollar, so fari eg at leika í”.
En sjov leg til fastelavn kan være at “bide til bolle”. Det gælder om hurtigst at spise en bolle med hænderne på ryggen. Bollen hænger i en snor ud for ansigtet.
Eitt stuttligt spæl á føstulávint er eitt nú at “býta í bolla”. Tað ræður um skjótast at eta ein bolla við hondunum aftan fyri ryggin. Bollin hongur í einum bandi framman fyri andlitið.
Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh/ Nuotraukos/ Photo:
S1+8+10+16+26: Stefan Åge Hardonk Nielsen
S4: Erbs55 - pixabay.com
S6: Commons.wikimedia.org
S12+18+22+24: Stine Kaiser
S14: Albert d´Arnoux - 1857
S20: dengangi50erne.blogspot.dk