da
Aftur til leiting
Broyt
mál
mál
daNotaðu heilann!
Brug hjernen!
Andreas Palm, Mikaela Hilding och Duaa Khaled - Östergårdsskolan klass 07m
Týtt: Mette Hansen
4
Miðja taugakerfisins er heilinn. Til að allt í líkamanum virki samtímis verður taugakerfið og heilinn að vinna saman og samtímis.
Nervesystemets kontrolcenter er hjernen. For at alt i kroppen fungerer samtidigt, skal nervesystemet og hjernen fungere sammen og samtidigt.
6
Hryggurinn er söfnunarstaður fyrir langa taugaþræði, sem eru eins og braut og senda rafmerki. Manneskja hefur 33 hryggjarliði.
Rygradens ryghvirvler er samlingsstedet for de lange nervefibre, der fungerer som budringere, og sender elektriske nerveimpulser. Et menneske har 33 ryghvirvler.
8
Upplýsingar eru sendar í gegnum rafmerki í gegnum taugabrautirnar. Ef þú meiðir þig einhver staðar t.d. á hné þá er það eins og stuð og kallast viðbragð.
Information sendes via elektriske signaler gennem nervefibrene. Hvis du slår dig et sted f.eks på knæet, så føles det som et stød. Det kaldes reflekser.
10
Stígir þú á nagla sendast hröð merki sem veldur að þú lyftir fætinum áður en að þú tekur eftir því. Það kallast viðbragð.
Træder du på en tegnestift, sendes der lynhurtigt signaler, som gør, at du flytter foden uden at du lægger mærke til det. Det er en refleks.
12
For at denne refleks fungerer, er det vigtigt at have sovet et nok antal timer.
14
Stóri heilinn skiptist í tvo hluta. Ytri hluti heilans kallast heilabörkur. Heilabörkur saman stendur af mörgum milljörðum grárra taugafrumna. Margar hvítar taugatrefjar fara í gegnum heilann. Þær eru upplýsingavegir.
Storhjernen er delt i to dele. Den yderste del af hjernen kaldes for hjernebarken. Hjernebarken består af mange milliarder grå nerveceller. Mange hvide nervefibre går igennem hjernen. De er informationsveje.
16
Litli heili situr rétt ofan við heilastofninn. Hann stjórnar jafnvægi líkamans. Hann stjórnar líka hreyfingunum sem þú framkvæmir svo sem hlaupa, hoppa og borða pizzu.
Lillehjernen sidder lige over hjernestammen. Den styrer balancen i kroppen. Den tilpasser også de bevægelser, du laver som f.eks. at løbe, hoppe og spise pizza.
18
Stóri og litli heili sitja á hluta sem kallast heilastofn. Hluti heilastofnsins stjórnar öndun, hjartslætti og blóðþrýstingi. Hjá minna þróuðum dýrum starfar heilastofninn eins.
Store- og lillehjernen sidder på den del, som hedder hjernestammen. Dele af hjernestammen styrer åndedrættet, hjerteslaget og blodtrykket. På mindre udviklede dyr fungerer hjernestammen næsten ligesådan.
20
Lyf og áfengi hafa áhrif á heilann og taugakerfið. Þegar lyf eru tekin hægir á öllum viðbrögðum í líkamanum og truflun í heila.
Stoffer og alkohol påvirker hjernen og nervesystemet. Når man tager stoffer går alle signaler i kroppen langsommere og hjernen bliver forstyrret.
22
Heilinn á nýfæddu barni vegur um 0,4 kg. Heili í fullorðnum vegur tæplega 1,5 kg. Lengsta taugin nær alla leið frá fæti og upp í mænu. Hraði hraðasta taugamerkisins er yfir 400 km/klst.
Hjernen på en nyfødt baby vejer ca. 0,4 kg. Hjernen på en voksen vejer lidt mindre end 1,5 kg. Den længste nerve går helt nede fra foden og op til rygmarven. Hastigheden på det hurtigste nervesignal er over 400 km/t.
24
Hvor mange ryghvirvler har et menneske, og hvad styrer lillehjernen?
Notaðu heilann!
Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh/ Nuotraukos/ Photo:
S1: Needpix.com
S4+8+10+12+14+16+18: Mikaela Hilding
S6: Andreas Palm
S20: Pexels.com
S24: Gordon Johnson - pixabay.com
S26: Gert Altmann - pixabay.com
© 2019 atlantbib.org
X