kieltä
Eva-Lotta Berntsson och Lisa Borgström
Käännetty: Stefan Åge Hardonk NielsenOrdet advent är detsamma som ankomst. Det är Jesusbarnet som skall komma och det är därför vi firar jul.
Ordet advent er det samme som ankomst. Det er Jesusbarnet, som skal komme, og det er derfor vi fejrer jul.
När vi firar Lucia den 13 december, så firar vi Sankta Lucia som var ett helgon och levde i Syrakusa i Italien.
Når vi fejrer Lucia den 13. december, så fejrer vi Sankta Lucia, som var en helgen, der levede i Syrakus i Italien.
Lussekatt, lussebulle är ett svenskt bakverk av vetebröd som är starkt förknippad med Luciahelgen. I Sverige har man ätit pepparkakor sen 1300-talet.
Lussekat/ lussebolle er et svensk brød af hvede, som er knyttet til Luciadagen. I Sverige har man spist brunkager siden 1300-tallet.
I mitten av 1700-talet vet man att den första julgranen togs in i hemmen här i Sverige. Man pyntar med ljus, kulor och en stjärna i toppen.
Man ved, at det første juletræ blev taget ind i hjemmet i midten af 1700-tallet her i Sverige. Man pynter med lys, kugler og en stjerne i toppen.
På halländska julbord hittar man julskinka, grönkål, prinskorv, köttbullar, sill, revben, lutfisk och Janssons frestelse.
På hallandske juleborde finder man juleskinke, grønkål, pølse, kødboller, sild, ribben, ludfisk og “Janssons fristelse” (gratin).
Olika former av choklad, kola/knäck och marsipan är vanligt på julens godisbord. Tillverkning av eget julgodis är vanligt inför jul och något som barnen kan delta i.
Forskellige former for chokolade, karamel/knas og marcipan er normalt på julens slikbord. At lave sit eget juleslik er normalt til jul og noget børn kan deltage i.
Jultomten med skägg och lång röd rock och med en säck full med julklappar har funnits i Sverige i över 100 år.
Julemanden med skæg og lang rød frakke og en sæk fuld af julegaver har fandtes i Sverige i over 100 år.
För länge sedan gav man bort gåvor i jultid. Man klappade på dörren och kastade in gåvan och därifrån kommer ordet julklapp.
For længe siden gav man gaver til jul. Man “klappede” (bankede) på døren og kastede gaven ind, og derfra kommer ordet “julklapp” (julegave).
Kvällen den 23 december kallas för uppesittarkväll. Då förbereder många julafton genom att laga julmat, klä julgranen, slå in julklappar och skriva julklappsrim.
Aftenen den 23. december kaldes for “uppesittarkväll”. Da forbereder mange juleaften ved at lave julemad, pynte juletræet, pakke julegaver ind og skrive julegaverim.
Det spad man får vid kokningen av julskinkan används till “Dopp i grytan”. Man doppar bröd i spadet på julafton. Julafton kallas för “Dopparedagen”.
Det vand man har kogt juleskinken i bruges til “Dyp i gryden”. Man dypper brød i vandet juleaften. Juleaften kaldes for “Dyppedagen”.
De flesta av oss brukar vaka in det nya året. Vi skjuter iväg raketer och önska varandra Gott Nytt År.
De fleste af os venter på at gå ind i det nye år. Vi skyder raketter af og ønsker hinanden Godt Nytår.
Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh/ Nuotraukos/ Photo:
S1+4+8+10+12+14+20: Lisa Borgström
S6: Plum leaves - Flickr.com
S16: Jonathan G. Meath
S18: Pixabay.com (PDP)
S22: Jane Mejdahl
S24: Patrik Neckman