kieltä
Pernille Kousgaard Andersen & Rebekka Hardonk Nielsen
Käännetty: June-Eyð Joensen2. verdenskrig begynte i 1939, da Tyskland invaderte Polen. Den 9. april ble Danmark invadert av tyske tropper.
Seinni heimsbardagi byrjaði í 1939, tá ið Týskland leyp á Pólland. 9. apríl 1940 gjørdu týskir hermenn innrás í Danmark.
Man visste at tyskerne var på vei mot Norge etter jernmalm, og derfor ble det ikke gjort noe da man oppdaget de tyske flåtene i Storebælt et par dager før. Her vises de rutene som tyskerne brukte opp gjennom Danmark.
Danir vistu, at týskarar vóru á veg til Noregs eftir jarnmálmi, og tí gjørdu teir einki, tá ið teir varnaðust týskar herflotar í Stórabelti nakrar dagar frammanundan. Her síggjast ruturnar, sum týskarar brúktu upp ígjøgnum Danmark.
Det var et overraskelsesangrep kl 4 om morgenen. Danskene ble vekket av kampfly og soldater.
Tað var eitt álop, sum kom óvæntað á danir kl. 4 um morgunin. Danir vórðu vaktir av stríðsflogførum og hermonnum.
Danmark overga seg veldig raskt til tyskerne, da hæren ikke var sterk nok til å kjempe imot.
Danir lótu seg øgiliga skjótt upp í hendurnar á týskarum, tí herurin ikki var nóg væl fyri til at stríðast ímóti.
Telefonforbindelsen ble avbrutt, og derfor var det noen få militærenheter i Sønderjylland som kjempet videre, fordi de visste ikke at Danmark hadde overgitt seg. 16 soldater døde den 9. april 1940.
Telefonsambandið varð avbrotið, og tí stríddust nakrar herdeildir í Suðurjútlandi víðari, tí tær ikki vistu, at Danmark hevði givið seg undir. 16 hermenn doyðu 9. apríl 1940.
I Aalborg ble de første flygebladene kastet ned. Det var en blad på ukorrekt dansk, som het “Oprop!”, hvor tyskerne forklarte at de beskyttet Danmark mot engelskmennene.
Í Aalborg vórðu fyrstu flogseðlarnir tveittir niður yvir býin. Tað vóru seðlar við skeivum donskum málburði og við yvirskriftini “Oprop!” - har týskarar greiddu frá, at teir vardu Danmark ímóti onglendingum.
De siste år av krigen kom det en del motstandgrupper som kjempet mot tyskerne. De hjalp engelskmennene med å ta imot våpen og soldater, eller å lage sabotasje. En kjent gruppe het “Hvidstengruppen”. Mange ble henrettet av tyskerne.
Síðstu krígsárini tóku fleiri mótstøðubólkar seg upp, sum stríddust ímóti týskarum. Teir hjálptu onglendingum við at taka ímóti vápnum og hermonnum ella gjørdu herverk. Ein víðagitin bólkur kallaðist “Hvidstens-bólkurin”. Nógv vórðu tikin av døgum.
Danmark var hersett í fimm ár og varð alment frælst 5. mai 1945.
To dager etter ble Bornholm bombet av Sovjetunionen, og ble okkupert den 9. mai. Bornholm ble derfor først fritt den 5. april 1946 - ett år etter resten av Danmark.
Tveir dagar seinni bumbaði Sovjetsamveldið Bornholm og hersetti oynna 9. mai. Bornholm varð tískil ikki frælst fyrr enn 5. mai 1946 - eitt ár eftir restini av Danmark.
I dag minnes man i Danmark stadig 9. april og Danmarks befrielse 5. mai. Mange setter lys i vinduene på kvelden den 4. mai som et symbol på befrielsen.
Danir minnast framvegis 9. apríl og frælsisdagin 5. mai. Nógv seta ljós í vindeyguni 4. mai um kvøldið sum eitt tekin um, at hersetingin endaði.
Kennir tú nakran, sum sjálvur hevur upplivað kríggj? Hvør er søga teirra?
Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva: S1+8: Lars Lindeberg - commons.wikimedia.org S4: Rudi Margreiter - commons.wikimedia.org S6: Weserübung-Süd_Norsk.PNG/ Lindberg - commons.wikimedia.org S10+18: Nationalmuseet - flickr.com S12:Ukendt - commons.wikimedia.org S14: Comrade King - flickr.com S16: Hans Jørn Storgaard Andersen - commons.wikimedia.org S20: Ukende - Frihedsmuseet - flickr.com S22: Русский - pixabay.com S24: U.S. Navy - 1944 - commons.wikimedia.org