kieltä
Louise Hermansen Starup & Laura Marie Salling Sørensen
Käännetty: Connie Isabell KristiansenKnópsvanur er danskur tjóðfuglur. Tað hevur hann verið síðani 1984. Knópsvanur er at finna allastaðni í Danmark.
Danmarks nasjonalfugl er knoppsvanen. Det har den vært siden 1984. Man kan finne knoppsvaner overalt i Danmark.
Den kan bli opp til 26 år gammel. En voksen knoppsvane kan veie opp til 16 kg.
Nevið er appilsingult við einum svørtum knubbi niðan á pannuna. Undirnevið, beinini og føturnir eru svørt.
Nebbet er oransje med en svart kul ved nebbroten. Undernebb, bein og føtter er svart.
Knópsvanur er ein tigandi fuglur. Hann sigur lítið. Á enskum eitur hann einki mætari enn “mute swan”, sum merkir “dumbur svanur”.
Knoppsvanen er en taus fugl. Den sier ikke mye. På engelsk heter det rett ut “mute swan” som betyr “stum svane”.
Seinast í apríl verpur bøgan 5-8 grágrøn egg. Bøgan bølir, meðan steggin stendur á varðhaldið. Tað tekur uml. 5 vikur at klekja eggini.
I slutten av april måned legger hunnen 5-8 grå-grønne egg i et rede på en seng av siv. Det er hunnen som ruger, mens hannen holder vakt hele tiden. Det tar ca. 5 uker å ruge ut eggene.
Ungarnir verða verandi hjá foreldrunum, til teir eru um 4 mánaðir gamlir. Tá duga teir at flúgva og eru klárir at fara frá foreldrunum.
Ungene blir sammen med foreldrene, inntil de er omtrent 4 måneder gamle. Da kan de fly og er klar til å forlate foreldrene sine.
Ungu knópsvanarnir eru grábrúnir. Um eitt ára aldur, byrja teir at fáa hvítar blettir. Men teir fáa ikki heilt hvítar fjarðar, fyrr enn teir eru um tvey ára aldur.
Unge knoppsvaner er gråbrune. Når de blir omtrent et år gamle, begynner de å få hvite flekker. Men de får ikke helt hvite fjær før de er to år gamle.
Knópsvanur livir mest av plantum, sum vaksa í vatni. Fer knópsvanur eftir føði á djúpum vatni, vendir hann “afturpartinum” upp í loft og strekkir hálsin.
Knoppsvanen lever for det meste av vannplanter. Hvis knoppsvanen henter maten på dypt vann, snur den “enden” opp i været og strekker halsen ned.
Noen ganger kan man også se knoppsvaner gå på land for å spise gress på marker og fuktige enger.
Knópsvanurin er eisini við í einum ævintýri, sum H.C. Andersen hevur skrivað. Tað eitur “Mishátti dunnuungin”.
Knoppsvanen opptrer også i et eventyr av H.C. Andersen. Det heter “Den stygge andungen”.
Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva: S1+6+8+10+18+24: Rebekka Hardonk Nielsen S4: Steve Bidmead - pixabay.com S12: Suesun - pixabay.com S14: WunschbrunnenEla - pixabay.com S16: Philippe Montes - pixabay.com S20: PollyDot - pixabay.com S22: Vilhelm Pedersen - commons.wikimedia.org