keelt
Helga Dögg Sverrisdóttir
Tõlkija: Helga Dögg Sverrisdóttir”Þurramatur” ukiorissinerani nerisartakkat. Islandimiut nerisarisartagaasa ilagivaat. Tassaanerullutik aalisakkat neqillu.
“Þorramatur” (midvintermad) er et udvalg af traditionel islandsk mad. For det meste indeholder den fisk- og kødprodukter.
”Þorre” (Thorri - ukiuunerata guutia) qammammik atatsimik sivisussuseqarpoq. Aallartittarpoq sapaatit akunnerisa 13-saanni. Nunat avannarliit upperisatoqaanni ukiuunerata qaammataata sisamaanniippoq.Tassalu januarip qeqqaniit februarip qeqqanut.
“Þorri” (Thorri - gud for vinter) er en måned, som starter i den 13. vinteruge. Det er den fjerde vintermåned i den gamle nordiske mytologi. Den ligger midt januar til midt februar.
”Þorrablot” (Thorrablot) tassaavoq ukiorissinerani nalliuttorsiualaarneq. Islandi tamakkerlugu ileqqorineqartoq. Inuit naapitarput niutsiviit qisuusut “porramat” - nik ulikkaarlugit.
“Þorrablót” (Thorrablot) er en mid-vinterfest, som holdes i hele Island. Folk mødes for at spise og feste. De kommer med træfade fyldt med “þorramat”.
“Bringukolla” er fedt kød fra brystbenet fra et får, som er kogt og lagt i mælkesyre.
”Kæstur” tassaavoq eqalussuaq mikiarsiaq, aamma taaneqartarpoq “Eqalussuaq seernartoq.” Eqalussuup nerpigivaa sivisuumik nivingatillugu issera anillatsitaq. Mikiarnilertarpoq.
“Kæstur hákarl” er gæret haj og kaldes også “surhaj”. Det er hajkød, som hænges op i nogle måneder, hvor den gærer. Lugten kommer frem, når den er gæret.
”Magáll” tassaapput sava uliutai sakiaatalu neqaa. Pujoorneqartarput tippassilaarneqarlutillu.
“Magáll” er lavet af slagene og brystmusklerne fra får og kan både ryges eller syrnes (fermenteres).
”Sursaoir hrutspungar” tassaapput savap issuui seernarsiat,kipparissunngorlugit naqitat. Ooriarlugit immummut seernartumut kinitat.
“Súrsaðir hrútspungar” er syrnede fåretestikler, som er presset til blokke, som koges og syrnes i mælkesyre.
”Svioakjammi” tassaavoq savap niaquata affaa uutaq. Meqqui uutariarlugit kiliorlugit piiarneqartarput. Ullumikkut nutaanerusumik periuseqarluni piiarneqartarput. Kissartillugit nillungasulluunniit nerineqarsinnaapput.
“Sviðakjammi” er halve, kogte fårehoveder. Ulden er svedet og skrabet af, men i dag bruges det tit nyere metoder. Det spises både varmt og koldt.
”Svioasulta” tassaavoq savap niaquata neqai, siutai, isai oqaalu ilanngullugi sivisuumik uutat syltinngorlugit. Ilusilinngorlugit naqeriarlugit saattunngorlugit aggorneqartarput.
“Sviðasulta” er sylte, lavet af kogte fårehoveder, hvor man bruger ørerne, øjnene og tungen. Sylten er presset i en form og skæres i skiver.
”Svinasulta” tassaavoq puulukip syltia, puulukip najungasui ooriarlugit akooriarlugit ilulisilinngorlugit naqeriarlugit saattunngorlugit aggorneqartartut.
“Svínasulta” er grisesylte og lavet af kogte griseben og krydderier. Den er presset i en form og skåret i skiver.
”Rengi” tassaavoq arferup qeporaavata orsortaa. Arferit orsui 30 cm- tut issutigilersinnaapput.
“Rengi” er spæk, som er et tykt fedtlag, som ligger mellem huden og musklerne hos havpattedyr. Hvalspæk kan blive op til 30 cm tykt på store hvaler.
”Lundabaggi” tassaavoq nersutip inalugarsua savap neqaanik neqinilluunniit allanik immerlugu, seernalaartoq.
“Lundabaggi” er syrnet rullepølse, hvor man bruger tyktarmen og andet kød fra får til at lave den.
”Þorrablotimut” ukiumi nalliuttorsiualaarnermi aamma nerineqartarput, aammik pølseliat, tingunnik pølseliat, aalisakkat panertut, sikattut, iffiat “laufabrauo” iffiugaq allalik qalunermut uutaq, savaaqqat niui, kålrabimos allarpassuillu.
Til “Þorrablót” (vinterfesten) bliver der også spist blodpølse, leverpølse, tørfisk, fladbrød, rugbrød, “laufabrauð” (friturestegt fladbrød med mønster), lammeben, kålrabimos og mange andet.
Spiser man syrnet (fermenteret) mad, hvor du kommer fra?
Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh/ Nuotraukos/ Photo:
S1: The blanz - commons.wikimedia.org
S4+10+26: Pollý Rósa Brynjólfsdóttir
S6: ©Guðrún Tryggvadóttir - natturan.is
S8+12+14+16+20+22+24: Kristín Haraldsdóttir
S18+30: Navero - commons.wikimedia.org
S28: Bergur Einarsson