ändern
Wilma Wiman, Ciciliia Åkesson och Theo Göting - Östergårdsskolan
Übersetzt von Hrafnhildur Skúladóttir og Ragnheiður BorgþórsdóttirHjertet er en stor muskel, som vokser når det arbejder hårdt. Derfor har veltrænede personer et større hjerte end dem, som slet ikke træner.
Hjartað er stór vöðvi sem stækkar við áreynslu og þess vegna eru velþjálfaðir einstaklingar með stærra hjarta en þeir sem ekki eru i þjálfun.
Hjertet er en hul muskel, som aldrig bliver træt af at arbejde. Det pumper 60-80 gange i minuttet. Hjertet er lige så stort som en knytnæve.
Hjartað er holur vöðvi sem getur unnið stanslaust án þess að þreytast. Hjartað slær 60-80 sinnum á mínútu allan sólarhringinn. Hjartað er álíka stórt og krepptur hnefi þinn.
Oftest sidder menneskers hjerte i den venstre side af kroppen, men der findes undtagelser.
Oftast er hjartað staðsett vinstra megin í líkamanum en það eru undantekningar á því.
Alle dine celler får ilt og næring ved, at blodet pumpes ud og ind ved hjælp af dit hjerte i store og små blodkar.
Allar frumurnar þínar fá súrefni og næringu í gegnum blóðið sem hjartað dælir um allan líkamann í gegnum stórar og litlar æðar.
I det store kredsløb pumpes blodet ud til alle celler i kroppen og frigiver ilt. Når blodet kommer tilbage til hjertet, pumpes det først en omgang til lungerne, hvor det afgiver kuldioxid (CO₂).
Í stóru blóðrásinni er súrefnisríku blóði dælt til allra frumna líkamans. Þegar blóðið kemur aftur til hjartans er búið að dæla því til lungnanna þar sem koltvíoxíð er skilið eftir.
De baner, som blodet bevæger sig rundt i, kaldes blodårer. De som presser blodet ud i kroppen kaldes arterier. Blodårerne bliver mindre og smallere. De mindste hedder kapillærer. De blodårer, som leder blodet tilbage til hjerte, kaldes vener.
Rörið sem blóðið ferðast um í kallast æðar og þær sem flytja blóðið um líkamann heita slagæðar. Slagæðarnar greinast í sífellt minni æðar. Þær minnstu kallast háræðar. Æðarnar sem flytja blóðið tilbaka til hjartans heita bláæðar.
De røde blodlegemers opgave er at transportere ilt til cellerne og kuldioxid til lungerne. De hvide blodlegemer beskytter mod bakterier og andre angreb mod kroppen.
Verkefni rauðu blóðkornanna er að flytja súrefni til frumnanna og koltvísýrings til lungnanna. Hvítu blóðkornin vernda okkur gegn bakteríum og öðrum ógnum við líkamann.
I blodet findes der blodplader og blodplasma. Blodpladerne heler huden, når vi får et sår. Blodplasmaen transporterer forskellige ting, som kroppen behøver.
Í blóðinu eru blóðflögur og blóðvökvi. Blóðflögurnar græða húðina ef við fáum sár en blóðvökvinn ber mismunandi efni sem líkaminn þarfnast.
Hjertet og blodomløbet er også en del af kroppens immunforsvar og hjælper med at holde kropstemperaturen.
Hjartað og blóðrásin erueinnig mikilvæg fyrir ónæmiskerfi líkamans og hjálpar til við að halda líkamshitanum stöðugum.
En blodprøve kan give vigtig information om dit helbred. Man får et lille stik i fingeren, som fortæller meget om din krop.
Blóðprufa getur gefið mikilvægar upplýsingar um heilsuna. Ein lítil stunga í fingurinn segir mikið til um líkamann þinn.
Kan du huske, hvor mange gange hjertet slår på et minut? Kan du mærke, at dit hjerte slår?
Manstu, eftir að hafa lesið textann hve oft hjartað slær á mínútu? Getur þú athugað hjartsláttinn þinn?
Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh/ Nuotraukos/ Photo:
S1: Anthony - pixabay.com
S4: Andrea Cannata - pixabay.com
S6: ALSUSAFAROVA - commons.wikimedia.org
S8: Mohamed Hassan - pixabay.com
S10: Mikael Häggström - commons.wikimedia.org
S12: Arek Socha - pixabay.com
S14: CC - Medicalgraphics.de
S16: Allinonemovie - pixabay.com
S18: ElasticComputerFarm - pixabay.com
S20: Kalhh - pixabay.com
S22: Publicdomainfiles.com
S24: PublicDomainPictures - pixabay.com