nb
Tilbake til søk
Skift
språk
språk
nbnbJul i Sverige
Jul i Sverige
Eva-Lotta Berntsson och Lisa Borgström
Oversatt til bokmål av Connie Isabell Kristiansen
4
Ordet advent betyr det samme som ankomst. Det er Jesusbarnet som skal komme og det er derfor vi feirer jul.
Ordet advent betyr det samme som ankomst. Det er Jesusbarnet som skal komme og det er derfor vi feirer jul.
6
Når vi feirer Lucia den 13 desember, feirer vi Sankta Lucia som var en helgen og levde i Siracusa i Italia.
Når vi feirer Lucia den 13 desember, feirer vi Sankta Lucia som var en helgen og levde i Siracusa i Italia.
8
Lusseboller er en svensk type bakverk som mange spiser i Luciahelgen. I Sverige har man spist pepperkaker helt siden 1300-tallet.
Lusseboller er en svensk type bakverk som mange spiser i Luciahelgen. I Sverige har man spist pepperkaker helt siden 1300-tallet.
10
På midten av 1700-tallet vet man at den første julegranen fikk komme inn i de svenske hjem. Man pynter med lys, julekuler og en stjerne på toppen.
På midten av 1700-tallet vet man at den første julegranen fikk komme inn i de svenske hjem. Man pynter med lys, julekuler og en stjerne på toppen.
12
På julebord finner man juleskinke, grønnkål, prinsepølser, kjøttboller, sild, lutefisk og Janssons fristelser.
På julebord finner man juleskinke, grønnkål, prinsepølser, kjøttboller, sild, lutefisk og Janssons fristelser.
14
Ulike former for sjokolade, karameller og marsipan er vanlig på julens godteribord. Det er veldig vanlig å lage sitt eget julegodteri. Dette er en aktivitet som mange barn deltar på.
Ulike former for sjokolade, karameller og marsipan er vanlig på julens godteribord. Det er veldig vanlig å lage sitt eget julegodteri. Dette er en aktivitet som mange barn deltar på.
16
Julenissen med skjegg, lang rød lue og en sekk fylt med julegaver, har funnes i Sverige i over 100 år.
Julenissen med skjegg, lang rød lue og en sekk fylt med julegaver, har funnes i Sverige i over 100 år.
18
For lenge siden ga man bort gaver i juletiden. Man “klappade” (banket) på døren og kastet inn gaven. Derfor kaller vi julegaver for julklapp.
For lenge siden ga man bort gaver i juletiden. Man “klappade” (banket) på døren og kastet inn gaven. Derfor kaller vi julegaver for julklapp.
20
Kvelden den 23 desember kalles for “uppersittarkväl” (kvelden før kvelden). Da forbereder mange julaften gjennom å lage julemat, pynte juletreet, pakke inn julegaver og skrive julegaverim.
Kvelden den 23 desember kalles for “uppersittarkväl” (kvelden før kvelden). Da forbereder mange julaften gjennom å lage julemat, pynte juletreet, pakke inn julegaver og skrive julegaverim.
22
Kraften man får ved kokingen av juleskinken brukes til “dupp i gryta”. Man dupper brød i kraften på julaften. Julaften kalles for “duppedagen”.
Kraften man får ved kokingen av juleskinken brukes til “dupp i gryta”. Man dupper brød i kraften på julaften. Julaften kalles for “duppedagen”.
24
De fleste av oss bruker å holde oss våkne når vi går inn i det nye året. Vi skyter opp raketter og ønsker hverandre godt nytt år.
De fleste av oss bruker å holde oss våkne når vi går inn i det nye året. Vi skyter opp raketter og ønsker hverandre godt nytt år.
Jul i Sverige
Foto/Myndir: S1+4+8+10+12+14+20: Lisa Borgström S6: Plum leaves - Flickr.com S16: Jonathan G. Meath S18: Pixabay.com (PDP) S22: Jane Mejdahl S24: Patrik Neckman
© 2015 atlantbib.org
X