![](https://atlantbib.org/sites/default/files/logo_0.png)
Tilbake til søk
Ann Marie Munch
Sullerngit uumasuaraapput. Ilisarnaatai assigiinngitsut pingasuupput:
1: arfinilinnik nioqarput
2: qeratasuumik qaleruaqarput’
3: timaat pingasoqiusamik agguagaavoq (niaqoq, timeq, paperoq)
Insekter er små dyr og kan kendes på tre forskellige ting:
1: seks ben
2: hårdt skelet uden på kroppen
3: tredelt krop (hoved, forkrop og bagkrop)
Orpippassuartigooruit uumasuaqqamik takussaatit, ilisarnaatit pingasut atorukkit paasissavat sorliunersoq.
Er du på skovtur og får øje på et lille dyr, kan du hurtigt finde ud af, om det er et insekt ved at bruge denne tjekliste.
Sullineq ippernaasinnaavoq, niviugaasinnaavoq, pakkalugaasinnaavoq allarpassuillu. Sullernit amerlanerit suloqarput. Ilaali naamik, soorlu kumaat.
Insekter kunne være myg, fluer, sommerfugle og mange flere. Langt de fleste insekter har vinger. Nogle har dog ikke, for eksempel lopper og lus.
Sullineq mannioqqaartarpoq. Taava tukeraarngamik quperlunngoqqaartarput. Nerillutik nerillutik puulinngortarput kingusinnerusukkullu sullininngorlutik anillattarlutik. Assilissami takusinnaavat pakkalugaq mannimmiit inersimasunngortoq.
Insekter starter deres liv som æg. De fleste insekter vil derefter blive klækket til en larve, der spiser og spiser, indtil den forpupper sig og til sidst kommer ud af puppen som et voksent insekt. Billedet viser en sommerfugls forvandling fra æg til voksen.
Sullernit amerlanerpaartaat soorlu; pakkalukkat, igutsaat, mariehøne, uniaaluit taamaallaat aasami naammattuugassaasarput, tassa seqernup kissarnera timminissaminnut pisariaqartittaramikku.
De mange forskellige insekter, bl.a. sommerfugle, bier, mariehøner og myrer, ser vi mest om sommeren, da insekter har brug for varme fra solen for at kunne flyve rundt.
Tamakkua sullernit qatittuarpalaartut kimmaasullu iluaqutaagamik? Aap! Soorlu igutsaap sikkernerit kingunissaat miffigisaqattaarlugit siammartertarpaat, taamaalillutik orpiit naatitanik naasoqalersillugit.
Er de små summende, bidende og stikkende insekter overhovedet til nogen nytte? Svaret er helt klart JA! Et eksempel er bierne, der bestøver vores bærbuske og frugttræer, så de kan lave lækker frugt til os.
Mariehønip naatsiivitsinni orpiit piluttasa kumai nerisarpaat. Sullernillu uumasunut anginerulaartunut aamma pinngortitami nerisassaapput. Timmiaaqqat aasami sullinernik nerisaqartarput.
Mariehønen hjælper os i haven med at spise bladlus fra træernes blade. Insekterne er også føde for mange større dyr i naturen. Solsorten lever bl.a. af insekter om sommeren.
Sullernit pingaaruteqarput, taamaattumik paarissavagut. Tamatta ikioqatigiissinnaavugut, soorlu naatsiivitsinni kingunissaliortunik naatsitsinnaavugut, Sullernit hoteliliuussinnaavatit manniliorfissaannik.
Insekterne er vigtige og derfor skal vi passe godt på dem og alle kan hjælpe til. Hjemme i din egen have kan du f.eks. så insektvenlige blomster og plante frugttræer og frugtbuske. Du kan også bygge et insekthotel, hvor insekterne kan lægge deres æg og gemme sig.
FN-p anguniagassaani nr 15 nunami uumassuseqarnerup illersorneqarnissaa pineqarpoq. Sullernit illersorneqarnissaat pingaaruteqarpoq naatitanik uumasunillu anginerusunik peqartuarniarutta.
FNs Verdensmål 15 handler om at beskytte Livet på land. Insekter er helt sikkert meget vigtigt at beskytte, hvis vi gerne vil blive ved med at have frugt på træer og store dyr i verden.
Hvordan tænker du, du kan være med til at passe på insekterne?