Tilbake til søk
Skift
språk
språk
Sauer på Færøyene
Kindur í Færeyjum
1. og 2. flokkur í Skúlanum við Streymin
Oversatt til íslensku av Jón Andri, Jóhannes Edwin og Zayd
4
“Ull er Færøyenes gull” er et gammelt færøysk ordtak.Det er ca. 70 000 sauer på Færøyene. Sauer har alltid hatt stor betydning for færøyinger, fordi de kan brukes både til mat og klær.
“Ull er Færeyja gull” er gamall færeyskur málsháttur Það eru u.þ.b. 70.000 kindur í Færeyjum. Kindin hefur alltaf verið mikilvæg fyrir Færeyinga, því hún útvegar okkur bæði mat og klæði.
6
Allerede da nordboerne kom til Færøyene på 800-tallet, fantes det sauer på øyene. De opprinnelige sauerasene var små og ligner på de spesielle Soay-sauene, som fortsatt lever på den skotske øygruppa St. Kilda.
Þegar Norðurbúar komu til Færeyja um 800 þá var fjöldi kinda á eyjunum. Upphaflegi fjárstofninn var smávaxinn og minnti helst á hið sérstaka Soay fé sem er enn á skosku eyjunum St. Kilda.
8
På Færøyenes Nasjonalmuseum kan du se de såkalte Dimon-sauene. De siste av denne type sau, oppholdt seg på øya Lille Dimon men ble avlivet rundt år 1860.
Á Þjóðminjasafni Færeyja getur þú séð svokallað Dímonfé. Síðusta upphaflega féð var á eyjunni Litlu Dímon en var öllu lógað í kringum 1860.
10
Det var mange sauer som døde på 1600-tallet. Det førte til at man importerte andre saueraser fra Island, Shetlandsøyene og Orkenøyene.
Kindadauði á 17 öld var mikill Það varð til þess að menn fluttu inn aðrar fjártegundir frá Íslandi, Shetlandseyjum og Orkneyjum.
12
Færøyske sauer minner om en norsk sauerase, som kalles for spælsau. Sauene på Island er også nær beslektet med dem. Det spesielle med denne sauerasen er at de har korte haler.
Færeysku kindunar minna á norska fjártegund sem heitir “Spælsau”. Íslenskar kindur eru einnig náskildar þeim. Einkenni þessara fjártegunda eru stuttur hali.
14
Sauer trives godt på Færøyene. Vintrene er milde, og selv når det ligger snø kan de skape seg ned til noe å spise.
Kindur þrífast vel í Færeyjum. Veturnir eru mildir, og þó það sé snjór þá geta þær krafsað í hann og fundið æti.
16
Sauer spiser gress og kalles for drøvtyggere Det vil si at de først sluker gresset, for deretter å gulpe det opp igjen for å tygge det.
Kindur éta gras og eru kallaðar jórturdýr. Það vill segja að þær gleypa grasið fyrst og síðan æla þær því upp aftur til að tyggja það.
18
Lamminga (fødselen) skjer på våren. Lammene dier moren sin den første tiden, men begynner etterhvert med å spise gress og vokser raskt. Allerede våren etter slaktes de fleste.
Sauðburður (fæðing) er á vorin. Lömbin eru á spena hjá móður sinni til að byrja með, síðan fara þau að éta gras og stækka þau síðan hratt. Strax um haustið, sama ár er flestum þeirra síðan slátrað.
20
Man kan spise nesten alt på sauen. Innvoller, blod og sauehodet blir spist. De fleste oppskårne kroppene henges opp i stabburet, så kjøttet fermenteres og tørkes. Deretter er kjøttet klart til å spises de neste månedene.
Maður getur borðað nánast allt af kindinni. Líka innyflin, blóðið og kindahausinn. Flestir skrokkarnir eru síðan hengdir upp í hjalla svo kjötið gerjist og þurrkist, síðan getur maður borðað kjötið næstu mánuði.
22
Saueull kan man spinne til garn. Færøysk ull er veldig varmt å ha på seg og inneholder lanolin som gjør at den er selvrensende.
Fjárullina er hægt að spinna í garn. Færeyska ullin er mjög hlý að vera í og inniheldur einnig mikið af lanólíni, sem gerir hana sjálfhreinsandi.
24
Værene har horn, mens søyene er hornløse. Hvis en søye får horn er de mye mindre enn værens horn.
Hrútarnir hafa horn, en ærnar eru vanalega kollóttar. En ef þær hafa horn eru þau mun minni en hjá hrútunum.
26
Sauer på Færøyene
Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh/ Nuotraukos/ Photo:
S1+14: Erik Christensen - commons.wikimedia.org
S4+10+18: Arne List - flickr.com/ commons.wikimedia.org
S6: Owen Jones - commons.wikimedia.org
S8: Northerner - commons.wikimedia.org
S12: Thomas Mues - commons.wikimedia.org
S16+22: Lisa Borgström
S20: Jan Thomsen
S24+26: Jóannes S. Hansen
© 2020 atlantbib.org
X