Ruoktot
Molsso
Giela
Giela
Gongustjørnurnar í okkara sólskipan
Planetene i vårt solsystem
1. a og 6. b Vonsild Skole
Jorgaluvvon dárogiella Kathrine Vik Tollaksen
4
Í okkara sólskipan eru átta gongustjørnur, sum mala kring sólina. Fýra tær fyrstu eru úr steini, og fýra tær seinastu eru úr gassi. Sólin er ein stór gongustjørna.
Vårt solsystem består av åtte planeter som kretser rundt solen. De første fire er steinplaneter og de siste fire er gassplaneter. Solen er en stor stjerne.
6
Nevndar frá sólini og úteftir eita gongustjørnurnar: Merkur, Venus, Tellus (Jørðin), Mars, Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. Allar eru uppkallaðar eftir gudum í rómversku gudalæruni.
Planetene heter, i rekkefølge fra solen: Merkur, Venus, Tellus (Jorden), Mars, Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. Alle er oppkalt etter guder fra romersk mytologi.
8
Merkur er ein myrk og oyðin gongustjørna úr steini. Hitin kann koma heilt upp í 450 hitastig um dagin og niður í -170 kuldastig um náttina. Hon er hin minsta gongustjørnan.
Merkur er en mørk og øde steinplanet. Temperaturen kan nå helt opp til 450ºC om dagen og ned til -170ºC om natten. Det er den minste planeten.
10
Venus er hin triðiminsta gongustjørnan. Hon er eisini tann bjartasta, og tí sæst hon ofta av Jørðini. Hitin á Venus er altíð umleið 465 hitastig.
Venus er den tredje minste planeten. Den er også den mest lyssterke, og kan derfor ofte ses fra Jorden. Temperaturen på Venus er alltid omkring 465ºC.
12
Í veruleikanum eitur Jørðin Tellus. Hon er um somu stødd sum Venus. Hon verður eisini kallað “Hin bláa gongustjørnan.” Tað kemst av, at umleið 70% av henni er undir í vatni. Hon er einasta gongustjørnan, har vit vita við vissu, at lív er at finna. Mánin melur um Jørðina.
Jorden heter egentlig Tellus. Den er på størrelse med Venus. Den kalles også “Den blå planet”. Det skyldes at ca. 70% er dekket av vann. Det er den eneste planeten med kjent liv. Rundt jorden kretser månen.
14
Mars verður kallað “Hin reyða gongustjørnan.” Tað er kaldari á Mars enn á Jørðini. Í meðal eru -60 kuldastig. Mars hevur tveir mánar. Fleiri ómannað rúmdarfør eru send til Mars. Ætlanin er at senda fólk á Mars einaferð í framtíðini.
Mars kalles “Den røde planeten”. På Mars er temperaturen kaldere enn på Jorden. I gjennomsnitt -60ºC. Mars har to måner. Man har sendt flere ubemannede romraketter til Mars. Man arbeider med å sende mennesker til Mars en gang i fremtiden.
16
Jupiter er størsta gongustjørnan í allari sólskipanini og vigar næstan tríggjar ferðir so nógv sum allar hinar gongustjørnurnar til samans. Hon er úr gassi við einum føstum kjarna. Jupiter hevur 63 mánar, sum vit vita um.
Jupiter er den største planeten i hele solsystemet og veier nesten tre ganger så mye som alle andre planeter til sammen. Det er et gassplanet med en fast kjerne. Jupiter har 63 måner som man kjenner til.
18
Saturn er næststørsta gongustjørnan. Hon er tann gongustjørnan, har ringarnar kring hana eru týðiligast. Saturn er eisini úr gassi. Saturn hevur 62 mánar, sum vit vita um.
Saturn er den nest største planeten. Det er den planeten med de tydeligste ringene rundt. Saturn er også en gassplanet. Saturn har 62 kjente måner.
20
Uranus var fyrsta gongustjørnan, sum granskarar raktu við - í 1781. Hon er hin róligasta gongustjørnan úr gassi í sólskipanini. Har eru næstan eingir stormar. Yvirflatan er ikki føst, men har er nógvur ísur. Har eru -200 kuldastig. Uranus melur runt um sólina.
Uranus var den første planeten man oppdaget - i 1781. Det er den mest rolige gassplaneten i solsystemet. Det er nesten ingen stormer der. Den har ingen fast overflate, men mye is. Temperaturen er -200ºC. Uranus “ruller” rundt solen.
22
Neptun líkist Uranus. Hon er nakað minni, men vigar meiri. Á Neptun eru tær ringastu ódnirnar í allari sólskipanini. Vindurin kann koma upp í 2000 km/t. Neptun hevur 14 mánar, sum vit vita um.
Neptun ligner på Uranus. Den er litt mindre, men veier mer. På Neptun er det de kraftigste orkanene i hele solsystemet. Der kan det være vind på over 2000 km/t. Man kjenner til 14 måner rundt Neptun.
24
Vet du om noe annet som finnes i vårt solsystem?
Gongustjørnurnar í okkara sólskipan
Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh/ Nuotraukos/ Photo:
S1+4: Manvendra Singh - pixabay.com
S6: Image Editor - flickr.com
S8+10+12+16+18+20+22: NASA - commons.wikimedia.org
S14: ESA - commons.wikimedia.org
S24: Pxhere.com
© 2019 atlantbib.org
X