Ruoktot
Molsso
Giela
Giela
Fornybar energi
Endurnýjanleg orka
4. c Brændkjærskolen - Kolding
Jorgaluvvon íslensku Helga Dögg Sverrisdóttir
4
Fornybar energi er el og varme som kan vare evig. Det er energi som ikke forurenser miljøet.
Endurnýjanleg orka er rafmagn og hiti sem endast að eilífu. Það er orka sem mengar ekki umhverfið.
6
Fornybar energi kalles også alternativ energi. Det kan f.eks. være solceller, vindmøller, vannkraft, biogass, biobrensel eller jordvarme.
Endurnýjanleg orka er valkvæð orka. Það er sem dæmi sólarsellur, vindmyllur, vatnsaflsstöðvar, brennsla hauggass eða jarðhiti.
8
Det er bra å bruke fornybar energi, fordi det ikke lager ekstra CO₂. Man kaller det CO₂-nøytralt. Kull og olje, som vi har brukt lenge, forurenser miljøet mye.
Það er gott að nota endurnýjanlega orku því hún býr ekki til auka CO₂. Það er kallað CO₂ hlutleysi. Kol og olía sem við höfum notað lengi, mengar umhverfið of mikið.
10
Solceller fungerer ved at solens stråler treffer solcellene, som igjen omdanner lyset til strøm. Solenergi er en ubegrenset ressurs og lett å installere og enkelt å vedlikeholde.
Sólarsellur virka vel þegar sólargeislar skína á þær og umbreytir þeim í rafmagn. Sólarorka er óendanleg auðlind og auðvelt að setja sólarsellur upp og viðhalda.
12
Vindmøller lager strøm når det blåser. Det betyr at den nesten hele tiden produserer strøm. I Danmark dekkes ca. 50% av landets forbruk av vindenergi.
Vindmyllur búa til rafmagn þegar það blæs. Það þýðir að þær geta búið endalaust búið til rafmagn. Í Danmörku er um það bil 50% af notkun rafmagns frá vindorku.
14
Vannkraft kan både være bølgeenergi eller fra strømmen i elver. Det er meget utbredt i bl.a. Norge og Sverige. I Danmark finnes det kun små anlegg. Man lager bl.a. demninger for å samle vannet, så man kan skape mer energi.
Vatnsorka er bæði í náttúrulegri hringsjá og vatnsföllum. Það er algengt m.a. í Noregi og Svíþjóð. Í Danmörku finnast lítil ver. Búnar eru t.d. til stíflur til að safna vatni og þannig búin til meiri orka.
16
Biogass brukes til varme. Biogas dannes av f.eks. gjødsel, matrester eller slakteravfall. Biomassen råtner i store tanker. Så stiger biogassen opp gjennom et rør. Biogassen kan deretter brennes av.
Hauggas er notað til hitaframleiðslu. Hauggasið verður til við söfnun t.d. lífrænna afurða, matarafgöngum eða úrgangi matvinnslustöðva. Hauggasið rotnar í stórum tönkum. Gasið fer upp í gegnum rör og eftir það er hægt að brenna það.
18
Biobrensel er f.eks. tre, flis, halm og hageavfall som kan brennes av og lages til varme. Man kan også lage det flytende og bruke det til f.eks. biler.
Lífmassi er t.d. tré, greinar hálmur og garðúrgangur sem hægt er að brenna og búa til hita. Hægt er að búa til fljótandi orku og nota t.d. á bíla.
20
Geotermisk varme er energi som man utvinner fra jordens indre. Det brukes særlig på Island, hvor det er mye vulkansk aktivitet. Geotermisk energi blir også brukt i land hvor det ikke er vulkansk aktivitet.
Jarðhiti er orka sem unnið er úr jörðinni. Þetta er notað á Íslandi þar sem jarðvirkni er mikil. Jarðvarmi er líka nýttur þar sem eldvirkni er ekki til staðar.
22
I fremtiden blir det ennå viktigere å skaffe seg energi på nye måter. Derfor forsker man mye på å lage el og varme på nye måter, f.eks. hvordan man kan bruke kroppsvarmen til å lage strøm.
Í framtíðinni verður enn mikilvægara að útvega orku á nýjan hátt. Þess vegna rannsaka menn hvernig sé að búa til rafmagn og hita á annan hátt t.d. hvernig hægt sé að nota líkamshitann til að búa til rafmagn.
24
FNs Bærekraftsmål nr 7 handler om “Bærekraftig energi”. Det handler om at alle får adgang til ren og billig energi innen 2030. Hva kan du gjøre for å spare på energien?
FNs Heimsmarkmið nr. 7 fjallar um ,,Sjálfbæra orku.” Talað er um að allir fái aðgang að hreinni og ódýrri orku fyrir 2030. Hvað getur þú gert til að spara orkuna?
Fornybar energi
Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh: S1: GCP Gray - flickr.com S4: Jürgen from Sandesneben - commons.wikimedia.org S6: Olearys - flickr.com S8: Klaus-Uwe Gerhardt - pixabay.com S10: MaxPixel.net S12: Jens Cederskjold - commons.wikimedia.org S14: Ulf Larsen - commons.wikimedia.org S16: Gerald Krieseler - pixabay.com S18: Anna Armbrust - pixabay.com S20: Pxhere.com S22: Itneverends - pixabay.com S24: Globalgoals.org
© 2019 atlantbib.org
X