Molsso
Giela
Første verdenskrig i Danmark
1. heimsbardagi í Danmark

6.a Vonsild Skole (NZ)

Jorgaluvvon færasullo giella Asta Wolles
3
4

Første verdenskrig startet i 1914 og sluttet i 1918. Årsaken til krigen var mordet på Franz Ferdinand som var erkehertug i Østerrike. Mannen som drepte Franz Ferdinand var serberen Gavrilo Princip.

NB
DA IS LV SV LT DE

1. heimsbardagi byrjaði í 1914 og endaði 1918. Upprunin til kríggið var, at erkahertogin í Eysturríki, Franz Ferdinand, varð dripin. Maðurin, ið tók hann av døgum, var serbin Gavrilo Princip.

DA IS NB LV SV LT DE
FO
DA IS LV SV LT DE
5
6

Danmark var nøytral under krigen. Årsaken var at man fryktet at deltagelse kunne bety at Danmark ikke lenger kunne være en selvstendig stat hvis en stormakt angrep landet.

NB
DA IS LV SV LT DE

Danmark var uttanveltað í krígnum, tí vandi var fyri, at um eitt stórveldi leyp á, kundi Danmark missa sítt sjálvræði.

DA IS NB LV SV LT DE
FO
DA IS LV SV LT DE
7
8

Den vellykkede nøytraliteten under krigen viste regjeringen at det var mulig for Danmark å holde seg utenfor en europeisk storkrig.

NB
DA IS LV SV LT DE

Danska stjórnin sá, at við at halda seg uttanveltað, var møguligt hjá Danmark at halda seg uttan fyri eitt evropiskt stórkríggj.

DA IS NB LV SV LT DE
FO
DA IS LV SV LT DE
9
10

Fordi den dansk-tyske grensa fra krigen i 1864 gikk oppe ved Kongeåen (Nord-Schleswig), var det nå tusenvis av danske sørjyder som skulle delta i krigen i den tyske hæren.

NB
DA IS LV SV LT DE

Markið millum Danmark og Týskland hevði síðani 1864 verið við Kongeåen (Norðurslesvík), og tí vóru nú fleiri túsund danskir suðurjútar noyddir at fara í kríggj fyri Týskland.

DA IS NB LV SV LT DE
FO
DA IS LV SV LT DE
11
12

Den dansk-tyske grensa ble i 1920 (to år etter krigen) flyttet ned til der den er i dag. Dette kalles "Gjenforeningen av Sør-Jylland med Danmark". Her red Kong Christian 10. over den nye grensa.

NB
DA IS LV SV LT DE

Í 1920, tvey ár eftir, at kríggið endaði, varð markið flutt suður, har tað er í dag. Hetta verður rópt “Endursameiningin av Suðurjyllandi við Danmark.” Á myndini ríður Christian kongur 10. um nýggja markið.

DA IS NB LV SV LT DE
FO
DA IS LV SV LT DE
13
14

Omkring 30 000 sørjyder døde i skyttergravene under første verdenskrig. Mange skip ble også senket, og omkring 700 sjøfolk døde. Totalt døde over 9 millioner under første verdenskrig.

NB
DA IS LV SV LT DE

Umleið 30.000 suðurjútar doyðu í skotgravunum undir 1. heimsbardaga. Eisini vórðu mong skip søkt, og umleið 700 sjómenn sjólótust. Tilsaman doyðu stívliga 9 milliónir fólk undir 1. heimsbardaga.

DA IS NB LV SV LT DE
FO
DA IS LV SV LT DE
15
16

Selv om Danmark var nøytralt i krigen, ble de likevel rammet. Alle forsyninger som Danmark vanligvis fikk, kunne ikke komme til landet.

NB
DA IS LV SV LT DE

Hóast Danmark var uttanveltað, varð tað kortini rakt av krígnum. Allar veitingar, sum Danmark vanliga fekk, sluppu ikki fram.

DA IS NB LV SV LT DE
FO
DA IS LV SV LT DE
17
18

Det var en stor mangel på dagligvarer. I 1915, ett år etter krigsutbruddet, hadde alle matvareprisene økt med 30 %. I 1918, på slutten av krigen, var økningen 85 %.

NB
DA IS LV SV LT DE

Gerandisvørur fóru at tróta. Í 1915, eitt ár eftir, at bardagin kyknaði, var kostnaðurin fyri húsarhaldsvørur hækkaður við 30 prosentum. í 1918, tá bardagin var av, var hann hækkađur 85 prosent.

DA IS NB LV SV LT DE
FO
DA IS LV SV LT DE
19
20

I 1917 kjøpte staten alt kornet i Danmark og leide kornlager over hele landet. Prisen på et rugbrød økte med 30 %.

NB
DA IS LV SV LT DE

Í 1917 keypti staturin alt kornið í Danmark og leigaði korngoymslur kring alt landið. Prísurin á rugbreyði hækkaði við 30 prosentum.

DA IS NB LV SV LT DE
FO
DA IS LV SV LT DE
21
22

Under krigen ble befolkningen telt. Hvis de ikke meldte seg, fikk de ikke rasjoneringskortene sine som gjorde at de kunne kjøpe mat.

NB
DA IS LV SV LT DE

Undir krígnum vóru fólkateljingar, og um fólk ikki møttu, fingu tey einki skamtanarkort, sum var neyðugt, um tey skuldu keypa mat.

DA IS NB LV SV LT DE
FO
DA IS LV SV LT DE
23
24

Første verdenskrig ga Danmark erfaring med krisestyring, rasjonering og statlig økonomistyring. Disse erfaringene ble brukt under krisen på 1930-tallet og under den tyske okkupasjonen i 1940-1945 (andre verdenskrig).

NB
DA IS LV SV LT DE

1. heimsbardagi hevði við sær, at Danmark fekk royndir við kreppustýring, skamtan og ríkisfíggjarstýring. Undir kreppuni í 1930unum og undir týsku hersetingini í 1940-1945 komu hesar royndir Danmark til góðar.

DA IS NB LV SV LT DE
FO
DA IS LV SV LT DE
25
26
Første verdenskrig i Danmark

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh: S1: Pxhere.com S4: Carl Pietzner (1853-1927) - commons.wikimedia.org S6: Ukendt - “Det 3. Christiansborg” - 1914 S8: Holger Damgaard (1870-1945) - 1916 S10: Kolomaznik - commons.wikimedia.org S12: Heinrich Dohm (1875-1940) - 1920 S14: Bmewett - pixabay.com S16: ©Det Kongelige Bibliotek - Holger Damgaard S18+20: Rigsarkivet - flickr.com S22: Commons.wikimedia.org - 1918 S24: National Museum of Denmark - flickr.com S26: Publicdomainpictures.net
© 2019 atlantbib.org
Forrige side Næste side
X