nb
Atgal į paiešką
Mainīt
valodu
valodu
nbDanskit Indiaaqqat qeqertaataat - danskit oqaluttuaataat
De Dansk Vestindiske Øyene - en dansk historie
Kathrine Lysen, Katrine Skov & Sophus Lorentzen
Tulkojums uz norvēģu (būkmols) valodu Isabell Kristiansen
4
Danmarki 1600- 1800-mut nunasiaateqarpoq. Danmarkip nunasiaatigai uku. Kalaallit nunaat, Afrikap kitaa, India, Caribia (Indiaaqqat).
På 1600-1800 tallet var Danmark en kolonimakt. Danmark hadde bl.a. kolonier i Grønland, Vest-Afrika, India og Karibia (Vestindia).
6
Indiaaqqat pingasunik qeqertartaqarput: Sankt Thomas, Sankt Jan aamma Sankt Croix. Danskiupput 1691-miit 1917- mut.
Dansk Vestindia bestod av tre øyer: Sankt Thomas, Sankt Jan og Sankt Croix. De var danske fra 1691-1917.
8
1672- mi Sankt Thomas aamma 1718- mi Sankt Jan Danmarkip nunasiaatigilerpai, taakku Englandimit pigineqarsimagaluarput. 1733- mi Danmarkip Sankt Croix Frankrigimit pisiarivaa.
I 1672 ble det startet en koloni på Sankt Thomas og i 1718 erobret Danmark Sankt Jan, som ellers tilhørte England. I 1733 kjøpte Danmark Sankt Croix av Frankrike.
10
Indiaaqqat niuernerni tusaamasaasuni ilaavoq. Danmarki Afrikamut atisat aallaasillu inussiaatinut paarlaattarpaat, inussiaatillu Indiaaqqamukaanneqartarput. Tassani sioraasanik, tupanik bomuldinillu paarlaassissutigineqartarput. Pisiallu Danmarkiliaanneqartarput.
Dansk Vestindia var en del av den berømte “Trekantshandelen”. Danmark byttet klær og våpen til slaver i Afrika, som de fraktet til Vestindia. Her byttet man dem for sukker, tobakk og bomull, som ble fraktet til Danmark.
12
Inussiaatit angerlarsimaffiiniit aallarunneqartarput. Ulloq naallugu sulisitaasarput, ajortorujussuarnilu ineqartinneqartarlutik. Inussiaatit ilaat naasorissaasoqarfinniit qimaasarput.
Slavene ble bortført fra hjemmene sine. De arbeidet hardt dagen lang og bodde under forferdelige forhold. Noen slaver flyktet fra plantasjene.
14
Qimaasut tigusarineqaraangamik pillarterujussuartarput. Ilaat iperartorneqartarput ilaallu ajornerujussuarmik pillartittarput.
Hvis man ble fanget, resulterte det i alvorlige konsekvenser. Noen ble pisket, og for andre vanket det enda verre straff.
16
Julip pingajuani 1848 sakkutuut naalaanerata Peter von Scholtenip Indiaaqqani inussiaateqarneq atorunnaarsippaa.
Den 3. juli 1848 opphevde den danske generalguvernøren, Peter von Scholten, slaveriet i Vestindia.
18
Indiaaqqani takuneqarsinnaapput soorlu makku: Fort Christian aamma Fort Frederik. (illussaarsuit) Danskit illoqarfigisakuini napasut.
I gamle Dansk Vestindia kan man bl.a. se Fort Christian og Fort Frederik, som begge ligger i gamle danske byer.
20
1917- mi USA- mut 25 millioner dollarsilerlugit tunineqarput. Innutaasa amerlanersaat inussiaatinik kingoqqisuupput. Maannakkut qeqertaaqqat ateqalernikuupput, Jomfruøerne (US Virgin Islands).
De tre øyene ble solgt til USA i 1917 for 25 millioner dollar. De fleste innbyggerne er etterkommere av slavene. Øyene heter i dag Jomfruøyene (US Virgin Islands).
22
Jomfruøernip illoqarfiisa pingaarnersaat ateqarpoq, Charlotte Amalie, sulilu danskit taaguutaannik arlalinni naammattuugassaqarpoq.
Hovedstaden på Jomfruøyene heter Charlotte Amalie, og det finnes fortsatt mange gatenavn på dansk.
24
Ullumikkut Jomfruøerne takornariaqarnermik inuussutissarsiuteqarput. Ukiumut 2 millioner sinnerlugit takornariarneqartarput.
I dag lever Jomfruøyene av turisme. Det kommer mer enn 2 millioner besøkende hit hvert år.
26
Har det vært kolonier i ditt lands historie?
Danskit Indiaaqqat qeqertaataat - danskit oqaluttuaataat
Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh/ Nuotraukos/ Photo:
S1+24: Sanni Craft
S4: George Webster/ 1800 - commons.wikimedia.org
S6+26: Martin Lie - commons.wikimedia.org
S8+18+22: Lars Lykke Olesen
S10: Sémhur - commons.wikimedia.org
S12: http://ctlsites.uga.edu
S14: Brantz Mayer/ 1854 - commons.wikimedia.org
S16: www.virgin-islands-history.org
S20: Jerry Woody - commons.wikimedia.org
© 2020 atlantbib.org
X