Mainīt
valodu
Play audiofilefo
Hjartet og blodomløpet
Hjartað og blóðrenslið

Wilma Wiman, Ciciliia Åkesson och Theo Göting - Östergårdsskolan

Tulkojums uz fēru valodu Aggi Ásgeirsdóttir og Asta Wolles
3
4

Hjartet er ein stor muskel som veks når han arbeider hardt, og difor har personar som trenar mykje større hjarte enn dei som ikkje trenar i det heile.

NN
SV NB IS DA DE

Hjartað er ein stórur vøddi, sum veksur, tá hann arbeiðir dúgliga, og tí hava fólk, sum venja nógv, størri hjarta enn tey, sum ikki venja.


Play audiofile
SV NB NN IS DA DE
FO
SV NB IS DA DE
5
6

Hjartet er ein uthaldande muskel som aldri blir sliten av å jobbe. Hjartemuskelen pumpar 60-80 gongar kvart minutt heile døgnet. Hjartet er like stort som knyttneven din.

NN
SV NB IS DA DE

Hjartað er ein innanopin vøddi, sum ongantíð gerst troyttur av at arbeiða. Hann pumpar 60-80 ferðir um minuttin alt samdøgrið. Hjartað er sum ein nevi til støddar.


Play audiofile
SV NB NN IS DA DE
FO
SV NB IS DA DE
7
8

Som regel er hjartet plassert på venstre side, men det finst nokre unnatak frå denne regelen.

NN
SV NB IS DA DE

Oftast situr menniskjahjartað í vinstru síðu, men tað finnast tó undantøk.


Play audiofile
SV NB NN IS DA DE
FO
SV NB IS DA DE
9
10

Alle cellene dine får oksygen og næring frå blodet, som blir pumpa gjennom store og små blodkar med hjelp frå hjartet.

NN
SV NB IS DA DE

Allar tínar kyknur fáa súr- og føðsluevni gjøgnum blóðið, ið hjartað pumpar út í størri og smærri blóðæðrar.


Play audiofile
SV NB NN IS DA DE
FO
SV NB IS DA DE
11
12

I det store kretsløpet blir blodet pumpa ut til alle cellene i kroppen. Der gir det frå seg oksygen. Når blodet så skal attende til hjartet, går det først ei runde innom lungene, kor det avgir CO₂.

NN
SV NB IS DA DE

Í stóra blóðrenslinum verður blóðið pumpað til allar kyknurnar í kroppinum og skilur frá  sær súrevni. Tá blóðið kemur aftur til hjartað, fer tað fyrst ein umgang gjøgnum lunguni, har tað letur CO₂ frá sær.


Play audiofile
SV NB NN IS DA DE
FO
SV NB IS DA DE
13
14

Dei røyra som blodet blir transportert i, heiter blodkar. Røyra som transporterer blodet ut frå hjartet, heiter nærare bestemt arteriar. Blodkara blir mindre og tynnare, og dei som transporterer blodet attende til hjartet, heiter vener.

NN
SV NB IS DA DE

Rørini, sum flyta blóðið, verða kallað blóðæðrar. Æðrarnar, sum flyta blóðið út frá hjartanum eita lívæðrar. Blóðæðrarnar gerast minni og tynri, og tær allartynstu eita háræðrar. Æðrarnar, sum flyta blóðið aftur til hjartað, eita bláæðrar.


Play audiofile
SV NB NN IS DA DE
FO
SV NB IS DA DE
15
16

Dei raude blodlekamane si oppgåve er å frakte oksygen til cellene og CO₂ til lungene. Dei kvite blodlekamane vernar kroppen mot bakteriar og andre trugslar.

NN
SV NB IS DA DE

Uppgávan hjá reyðu blóðkornunum  er at flyta súrevni til kyknurnar og CO₂ til lunguni. Hvítu blóðkornini verja kroppin móti bakterium og øðrum hóttanum.


Play audiofile
SV NB NN IS DA DE
FO
SV NB IS DA DE
17
18

I blodet finst det blodplater og blodplasma. Blodplatene reparerer huda vår viss vi får eit sår. Blodplasmaen transporterer ulike stoff som kroppen treng.

NN
SV NB IS DA DE

Í blóðinum eru blóðplátur og blóðplasma. Blóðpláturnar fáa húðina at grøða saman aftur, um vit hava fingið eitt sár. Blóðplasmað flytur ymisk evni, sum kroppinum tørvar.


Play audiofile
SV NB NN IS DA DE
FO
SV NB IS DA DE
19
20

Hjartet og blodomløpet er og ein del av kroppen sitt immunforsvar, og det hjelper til med å halde kroppstemperaturen.

NN
SV NB IS DA DE

Hjartað og blóðrenslið eru eisini partar av órinsverjuni hjá kroppinum og hjálpa til við at halda kropshitan.


Play audiofile
SV NB NN IS DA DE
FO
SV NB IS DA DE
21
22

Ein blodprøve kan gje viktig informasjon om helsa di. Ein får eit lite stikk i fingeren, og dette kan gje deg viktige opplysningar om kroppen din.

NN
SV NB IS DA DE

Ein blóðroynd kann geva týdningarmiklar upplýsingar um tína heilsu. Tú fært eitt lítið prik í fingurin, og tað kann siga nógv um kroppin.


Play audiofile
SV NB NN IS DA DE
FO
SV NB IS DA DE
23
24

Hugsar du kor mange gongar hjartet slår kvart minutt? Du finn svaret i teksten. Kjenner du at hjartet ditt slår?

NN
SV NB IS DA DE

Minnast tit, hvussu ofta hjartað slær um minuttin? Svarið er at finna í tekstinum. Merkir tú, hvussu hjarta títt slær?


Play audiofile
SV NB NN IS DA DE
FO
SV NB IS DA DE
25
Hjartet og blodomløpet

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh/ Nuotraukos/ Photo:
S1: Anthony - pixabay.com
S4: Andrea Cannata - pixabay.com
S6: ALSUSAFAROVA - commons.wikimedia.org
S8: Mohamed Hassan - pixabay.com
S10: Mikael Häggström - commons.wikimedia.org
S12: Arek Socha - pixabay.com
S14:  CC - Medicalgraphics.de 
S16: Allinonemovie - pixabay.com
S18: ElasticComputerFarm - pixabay.com
S20: Kalhh - pixabay.com
S22: Publicdomainfiles.com
S24: PublicDomainPictures - pixabay.com
© 2019 atlantbib.org
Forrige side Næste side
X