Atgal į paiešką
Mainīt
valodu
valodu
Varandi orka
Fornybar energi
4. c Brændkjærskolen - Kolding
Tulkojums uz norvēģu (būkmols) valodu Kathrine Vik Tollaksen
4
Varandi orka er el og hiti, sum kann vara í ævir. Tað er orka, sum ikki dálkar umhvørvið.
Fornybar energi er el og varme som kan vare evig. Det er energi som ikke forurenser miljøet.
6
Varandi orka verður eisini nevnd alternativ orka. Tað kann til dømis vera sólsellur, vindmyllur, vatnorka, biogass og jarðhiti.
Fornybar energi kalles også alternativ energi. Det kan f.eks. være solceller, vindmøller, vannkraft, biogass, biobrensel eller jordvarme.
8
Tað er gott at brúka varandi orku, tí hon framleiðir ikki CO₂. Tað verður nevnt CO₂-neutralt. Kol og olja, sum vit hava brúkt leingi, dálka umhvørvið illa.
Det er bra å bruke fornybar energi, fordi det ikke lager ekstra CO₂. Man kaller det CO₂-nøytralt. Kull og olje, som vi har brukt lenge, forurenser miljøet mye.
10
Sólsellur virka á tann hátt, at sólargeislarnir skýna á sólsellurnar, sum so gera ljósið til streym. Sólorka er eitt óavmarkað tilfeingi og er lætt at seta upp og lætt at halda við líka.
Solceller fungerer ved at solens stråler treffer solcellene, som igjen omdanner lyset til strøm. Solenergi er en ubegrenset ressurs og lett å installere og enkelt å vedlikeholde.
12
Vindmyllur framleiða streym, tá ið tað er vindur. Tað merkir, at tær næstan alla tíðina gera streym. Í Danmark kemur áleið 50% av streymnýtsluni frá vindorku.
Vindmøller lager strøm når det blåser. Det betyr at den nesten hele tiden produserer strøm. I Danmark dekkes ca. 50% av landets forbruk av vindenergi.
14
Vatnorka kan bæði vera alduorka og frá rákinum, sum er í áunum. Hetta er heilt vanligt í til dømi Norra og Svøríki. Í Danmark er bara heilt lítil vatnverk. Man ger til dømis vatnbyrgingar, so til ber at fáa meira orku.
Vannkraft kan både være bølgeenergi eller fra strømmen i elver. Det er meget utbredt i bl.a. Norge og Sverige. I Danmark finnes det kun små anlegg. Man lager bl.a. demninger for å samle vannet, så man kan skape mer energi.
16
Biogass verður brúkt til hita. Biogass verður gjørt úr millum øðrum tøðum,, matleivdum ella avroðum frá sláturhúsum. Lívfrøðiliga tilfeingið rotnar í stórum tangum. So fer gassið upp ígjøgunm eitt rør. Nú ber til at brenna gassið.
Biogass brukes til varme. Biogas dannes av f.eks. gjødsel, matrester eller slakteravfall. Biomassen råtner i store tanker. Så stiger biogassen opp gjennom et rør. Biogassen kan deretter brennes av.
18
Lívvirkið brenni er til dømis viður, spónur og urtagarðsburturkast, sum kann brenna og gerast til hita. Tað kann eisini gerast flótandi og brúkast til til dømi til bilar.
Biobrensel er f.eks. tre, flis, halm og hageavfall som kan brennes av og lages til varme. Man kan også lage det flytende og bruke det til f.eks. biler.
20
Jarðhiti er orka, sum verður tikin úr jørðini. Tað verður nógv brúkt í Íslandi, har tað er nógv gosvirksemi í jørðini. Jarðhiti verður eisini framleiddur í londum, har einki gosvirksemi er í jørðini.
Geotermisk varme er energi som man utvinner fra jordens indre. Det brukes særlig på Island, hvor det er mye vulkansk aktivitet. Geotermisk energi blir også brukt i land hvor det ikke er vulkansk aktivitet.
22
Í framtíðini gerst tað uppaftur týdningarmeiri at fáa sær orku við nýggjum hættum. Tí verður nógv granskað í at gera streym og hita upp á nýggjar mátar, til dømis hvussu kropshiti kann gerast til streym.
I fremtiden blir det ennå viktigere å skaffe seg energi på nye måter. Derfor forsker man mye på å lage el og varme på nye måter, f.eks. hvordan man kan bruke kroppsvarmen til å lage strøm.
24
Heimsmál nr. 7 hjá ST snýr seg um Viðvarandi orku. Tað snýr seg um, at øll fáa atgongd til reina og bíliga orku innan ár 2030. Hvat anst tú gera fyri at spara orku?
FNs Bærekraftsmål nr 7 handler om “Bærekraftig energi”. Det handler om at alle får adgang til ren og billig energi innen 2030. Hva kan du gjøre for å spare på energien?
Varandi orka
Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh: S1: GCP Gray - flickr.com S4: Jürgen from Sandesneben - commons.wikimedia.org S6: Olearys - flickr.com S8: Klaus-Uwe Gerhardt - pixabay.com S10: MaxPixel.net S12: Jens Cederskjold - commons.wikimedia.org S14: Ulf Larsen - commons.wikimedia.org S16: Gerald Krieseler - pixabay.com S18: Anna Armbrust - pixabay.com S20: Pxhere.com S22: Itneverends - pixabay.com S24: Globalgoals.org
© 2019 atlantbib.org
X