SV
NB
Pakeisti
kalbą
Play audiofilesv
Play audiofilenb
Jul i Sverige
SV
NB
2
Jul i Sverige

Eva-Lotta Berntsson och Lisa Borgström

Išversta į norvegų Bokmål iš Connie Isabell Kristiansen
3
4

Ordet advent är detsamma som ankomst. Det är Jesusbarnet som skall komma och det är därför vi firar jul.


Play audiofile

Ordet advent betyr det samme som ankomst. Det er Jesusbarnet som skal komme og det er derfor vi feirer jul.


Play audiofile 5
6

När vi firar Lucia den 13 december, så firar vi Sankta Lucia som var ett helgon och levde i Syrakusa i Italien.


Play audiofile

Når vi feirer Lucia den 13 desember, feirer vi Sankta Lucia som var en helgen og levde i Siracusa i Italia.


Play audiofile 7
8

Lussekatt, lussebulle är ett svenskt bakverk av vetebröd som är starkt förknippad med Luciahelgen. I Sverige har man ätit pepparkakor sen 1300-talet.


Play audiofile

Lusseboller er en svensk type bakverk som mange spiser i Luciahelgen. I Sverige har man spist pepperkaker helt siden 1300-tallet.


Play audiofile 9
10

I mitten av 1700-talet vet man att den första julgranen togs in i hemmen här i Sverige. Man pyntar med ljus, kulor och en stjärna i toppen.


Play audiofile

På midten av 1700-tallet vet man at den første julegranen fikk komme inn i de svenske hjem. Man pynter med lys, julekuler og en stjerne på toppen.


Play audiofile 11
12

På halländska julbord hittar man julskinka, grönkål, prinskorv, köttbullar, sill, revben, lutfisk och Janssons frestelse.


Play audiofile

På julebord finner man juleskinke, grønnkål, prinsepølser, kjøttboller, sild, lutefisk og Janssons fristelser.


Play audiofile 13
14

Olika former av choklad, kola/knäck och marsipan är vanligt på julens godisbord. Tillverkning av eget julgodis är vanligt inför jul och något som barnen kan delta i.


Play audiofile

Ulike former for sjokolade, karameller og marsipan er vanlig på julens godteribord. Det er veldig vanlig å lage sitt eget julegodteri. Dette er en aktivitet som mange barn deltar på.


Play audiofile 15
16

Jultomten med skägg och lång röd rock och med en säck full med julklappar har funnits i Sverige i över 100 år.


Play audiofile

Julenissen med skjegg, lang rød lue og en sekk fylt med julegaver, har funnes i Sverige i over 100 år.


Play audiofile 17
18

För länge sedan gav man bort gåvor i jultid. Man klappade på dörren och kastade in gåvan och därifrån kommer ordet julklapp.


Play audiofile

For lenge siden ga man bort gaver i juletiden. Man “klappade” (banket) på døren og kastet inn gaven. Derfor kaller vi julegaver for julklapp.


Play audiofile 19
20

Kvällen den 23 december kallas för uppesittarkväll. Då förbereder många julafton genom att laga julmat, klä julgranen, slå in julklappar och skriva julklappsrim.


Play audiofile

Kvelden den 23 desember kalles for “uppersittarkväl” (kvelden før kvelden). Da forbereder mange julaften gjennom å lage julemat, pynte juletreet, pakke inn julegaver og skrive julegaverim.


Play audiofile 21
22

Det spad man får vid kokningen av julskinkan används till “Dopp i grytan”. Man doppar bröd i spadet på julafton. Julafton kallas för “Dopparedagen”.


Play audiofile

Kraften man får ved kokingen av juleskinken brukes til “dupp i gryta”. Man dupper brød i kraften på julaften. Julaften kalles for “duppedagen”.


Play audiofile 23
24

De flesta av oss brukar vaka in det nya året. Vi skjuter iväg raketer och önska varandra Gott Nytt År.


Play audiofile

De fleste av oss bruker å holde oss våkne når vi går inn i det nye året. Vi skyter opp raketter og ønsker hverandre godt nytt år.


Play audiofile 25
Jul i Sverige

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh/ Nuotraukos/ Photo:
S1+4+8+10+12+14+20: Lisa Borgström
S6: Plum leaves - Flickr.com
S16: Jonathan G. Meath
S18: Pixabay.com (PDP)
S22: Jane Mejdahl
S24: Patrik Neckman
Forrige side Næste side
X