Skipta um
tungumál
Íslendsku jólasveinarnir
2
Islandske jolenissar

Helga Dögg Sverrisdóttir

þýtt á nýnorska frá Ellen Birgitte Johnsrud
3
4

Íslendsku jólasveinarnir eru í ætt við trøll og eru 13 í tali. Fyrr í tíðini ræddu teir børn og stjólu frá fólki. Nú á døgum geva teir børnunum okkurt í skógvin t.d. eina mandarin, góðgæti ella leikur. Børn seta skógvin í vindeygað 13 dagar fyri jól. Hava børnini skikkað sær illa, fáa tey eitt epli í skógvin.

Dei islandske jolenissane er i familie med troll. Dei er 13 i alt. Før i tida skremde dei born og stal frå folk. I dag gir dei borna noko i skoa t. d. ein mandarin, godteri eller leiker. Born sett skoa i vindauget 13 dagar før jol. Viss borna er slemme, får dei ein potet i skoa.

5
6

Pápi jólasveinarnar eitur Leppalúði og mamma teirra eitur Grýla. Søgan sigur, at Grýla át óskikkilig børn. Jólakøtturin, sum Leppalúði heldur í, tók børn, sum ikki fingu nýggj klæðir til jóla.

Faren til jolenissane heiter Leppalúði og mora heiter Grýla. Det blir sagt at Grýla et slemme barn. Jolekatten som Leppalúði eig, tar barn som ikkje får nye klede til jol.

7
8

12. desember koma jólasveinarnir fyrstu ferð til bygda. Tann fyrsti eitur Stekkjastaur. Fyrr í tíðini royndi hann ofta at súgva mjólk undan ónunum í seyðahúsunum hjá bóndunum.

Den 12. desember begynner jolenissane å kome til bygda. Den første heiter Stekkjastaur. Før i tida prøvde han ofte å suge mjølka frå sauene i fjøsen hos bøndene.

9
10

13. desember kemur Giljagaur. Í tíðini áðrenn mjólkimaskinurnar, sníkti hann seg inn í fjósini at stjala froðuna oman av mjólkini.

Den 13. desember kjem Giljagaur. Før melkemaskinas tid lista han seg inn i fjøsen og stal skummet i mjølkespanna.

11
12

Jólasveinurin, sum kemur 14. desember, eitur Stúfur, tí hann er tann minsti. Hann stjól steikipannurnar frá fólki og át avlopið.

Jolenissen som kjem den 14. desember heiter Stúfur fordi han er den minste. Han stel folk sine steikepanner og et restane i dei.

13
14

15. desember kemur Þvörusleikir oman úr fjøllunum. Hann sleikti sleivina, sum varð brúkt at skava grýtuna við.

Den 15. desember kjem Thvörusleikir oppe frå fjellet. Han sleiker sleiva som gryta blei skrapt med.

15
16

16. desember kemur Pottasleikir á vitjan. Hann royndi at sleppa fram at grýtum, sum enn ikki vóru vaskaðar upp, fyri at sleikja restirnar innan úr teimum.

16. desember kjem Pottasleikir på vitjing. Han freistar å finne gryter som ikke er vaska opp, for å sleike restane ut av dei.

17
18

Askasleikir kemur 17. desember. Hann goymdi seg undir songini, og um onkur setti trogið hjá sær á gólvið, rippaði hann trogið til sín og sleikti alt innan úr tí.

Askasleikir kjem den 17. desember. Han gøymer seg under senga. Viss nokon sette trebollen med mat på golvet, greip han den og sleika alt som var i han.

19
20

Hurðaskellir kemur til húsa 18. desember. Hann gekk og gartaði og klamsaði hurðarnar, so fólk ikki fekk sovið.

Hurðaskellir kjem til husa 18. desember. Han går rundt og smell med dørene, så folk ikkje får sove.

21
22

Hann, sum kemur 19. desember, eitur Skyrgámur. Honum dámdi so væl skyr, at hann sníkti seg inn í kovan og át skyr úr karinum.

Han som kjem 19. desember heiter Skyrgámur. Han elskar skyr. Han lista sig inn i spiskammerset og åt skyr frå eit kar.

23
24

Bjúgnakrækir vitjar okkum 20. desember. Honum dámdi best at eta bjúgu (tjúkka lambspylsu) og aðrar pylsur og stjól tær, sum hann kom framá.

Bjúgnakrækir vitjar oss 20. desember. Han likar best å ete tjukke lammepølser og stjel dei der han kan finne dei.

25
26

21. desember kemur Gluggagæir á vitjan. Hann var ikki líka grammur at eta sum brøðurnir, men hann er forvitin og hyggur inn ígjøgnum vindeyguni.

21. desember kjem Gluggagæir på vitjing. Han er ikkje like grådig som nokre av brørne, men han er nyfiken og glaner inn gjenom vindauga.

27
28

Gáttaþefur kemur 22. desember. Hann hevur stóra nøs, og honum dámdi væl góða roykin av laufabrauði (ísl. flatbreyði) og øðrum køkum, tá ið bakað varð til jóla.

Gáttathefur kjem den 22. desember. Han har ein stor nase og likar særleg dufta av tynne jolebrød (laufabrauð) og andre gode kaker når det blir baka før jol.

29
30

Á tollaksmessu, 23. desember, kemur Ketkrókur, sum er svangur eftir kjøti. Hann brúkti allar snildir fyri at fatur á kjøti.

Litlejolaften, 23. desember, kjem Ketkrókur, som er svolten på kjøt. Han nyttar alle knep for å få i seg kjøt.

31
32

Kertasnýkir kemur jólaaftansdag, 24. desember. Í gomlum døgum vóru kertuljós so forkunnug og virðismikil, at størsta gleðin hjá børnum á jólum var at fáa sítt egna kertuljós. Og Kertasníkur vildi eisini hava eitt kertuljós.

Kertasníkir kjem jolaftensdag, 24. desember. I gamle dagar var stearinljos sjeldne og dyrebare. Å få eit ljos var ei stor glede for born i jola. Kertasníkir ville også snike til seg stearinljos.

33
34

Hvørjar søgur eru um jólamannin í tínum landi?

Korleis er forteljingane om jolenissar i ditt land?

35
Íslendsku jólasveinarnir

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh: S1+6-34: Þjóminjasafn Íslands S4: i.ytimg.com www.thjodminjasafn.is
Forrige side Næste side
X